Fredrik Selmer
| Fredrik Selmer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. okt. 1876[1] Sunndal | ||
| Død | 30. jan. 1968[1] (91 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Byggmester, ingeniør | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Fredrik Selmer, kjent som ingeniør F. Selmer, (født 25. oktober 1876 i Sunndal, død 30. januar 1968 i Oslo) var en norsk ingeniør og entreprenør.
Selmer ble uteksaminert som bygningsingeniør ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1896. Studerte deretter ved den tekniske høyskole i Dresden 1896–97 og praktiserte så på forskjellige steder i Tyskland og Østerrike før han 1905 reiste til New York hvor han i et år arbeidet i en entreprenørforretning. Sommeren 1906 var han tilbake i Norge og etablerte sitt eget entreprenørselskap, Ingeniør F. Selmer i Kristiania som senere gikk sammen med entreprenørselskapet Høyer-Ellefsen. Frem til andre verdenskrig utførte selskapet under ingeniør Selmers ledelse de fleste typer bygg- og anleggsarbeider over store deler av landet, men var særlig involvert i kaier, broer, siloer og damanlegg. Blant arbeider som kan nevnes, er:
- Undergrunnsbanen i Oslo fra Majorstuen til Nationalteateret
- Drammens andre bybru (1936-2022) (landets første betongbro)
- Norsk Hydros kaianlegg på Herøya ved Porsgrunn
- Horngården på Egertorvet i Oslo, byens første høyhus.
- Handelsbygningen i Oslo
- Folketeaterbygningen i Oslo
- Odd Fellow-gården i Oslo
- Fram-huset på Bygdøy
- Hotel Continental i Oslo
- Philipsbygget på Majorsten
- Tryvannstårnet
- Notodden kirke
Under den annen verdenskrig kom Selmer som landets nest største entreprenørselskap raskt i kontakt med okkupasjonsmakten. Hele 60 % av firmaets omsetning fra 1940 til 1945 kom fra tyske oppdrag. Disse oppdragene ble ofte sabotert og trenert både fra selskapets og arbeidernes side. Fredrik Selmer var utenfor mistanke for å ha vært en tyskerhjelp.
Etter andre verdenskrig, i 1951, vant selskapet en internasjonal konkurranse om bygging av et større dam- og tunnelanlegg og en kraftstasjon i Snowy Mountains i Australia. Selmer, som da var 75 år, deltok aktivt i gjennomføring av prosjektet, som på sitt største beskjeftiget 900 mann, omtrent halvparten norske. Det ble fullført i begynnelsen av 1955 – en måned før fristen, og Selmer høstet stor anerkjennelse fra australske myndigheter for arbeidet.
Etter Fredrik Selmers død 1968 ble selskapet involvert i utvikling og bygging av installasjoner til oljeindustrien. Selskapet inngår nå det i det svenske Skanska-konsernet som Selmer Skanska AS.
Selmer fikk i 1932 Den norske ingeniørforenings pris for “Fremragende bygningsingeniørarbeider”, og 1955 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Johan Fredrik Selmer, Norsk biografisk leksikon ID Fredrik_Selmer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]