Hopp til innhold

Follobanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Follobanen
Vys tog på Follobanen ved Ski. Blixtunnelens to tunnelløp til venstre, Roåstunnelen til høyre.
Info
TypeJernbane
SystemDobbeltsporet høyhastighetsbane
UtgangsstasjonOslo sentralstasjon
EndestasjonSki stasjon
Antall stasjoner2
Drift
Åpnet11. desember 2022
EierBane NOR
Operatør(er)Vy
Type trafikkPassasjerer
Teknisk
Lengde22 km
Lengde dobbeltspor22 km
Høyeste hastighet200 km/t
Tunneler1
Follobanen på Commons
Tunnelgjennomslag ved Roås like nord for Ski.
Gjennomslaget for Follobanens to løp ved Roås like nord for Ski; Roåstunnelen i betong til høyre.
Ekstratoget med kongevogna (rød) på Ski stasjon ved den høytidelige åpningen av Follobanen.
Kongen har ankommet Ski stasjon med tog og geleides inn i bil A3. Statsminister Støre kan også skimtes ved siden av kongen.

Follobanen er en dobbeltsporet jernbanestrekning mellom Oslo sentralstasjon og Ski stasjon. Anleggsarbeidet begynte i 2010, og banen ble tatt i bruk for passasjertrafikk 11. desember 2022.[1] Follobanen hadde som mål å halvere reisetiden for tog mellom Ski stasjon og Oslo sentralstasjon, fra 22 til 11 minutter.[2]

Dobbeltsporet dekker behovet for økt kapasitet gjennom «Sørkorridoren», samferdselskorridoren sørover fra Oslo via Akershus og Østfold. I tillegg til 22 kilometer dobbeltspor inkluderte prosjektet en totalombygging av Ski stasjon, delvis omlegging av Østfoldbanen samt forberedende arbeider med Bryndiagonalen, en mulig fremtidig avgrening fra Follobanen til Hovedbanen og godsterminalen på Alnabru. Dobbeltsporet er en del av InterCity-triangelet og skal kunne kobles med en fremtidig høyhastighetsbane via Göteborg til Kontinentet.[3]

Follobanen omfatter blant annet den 19,5 km lange Blixtunnelen, som er Nordens lengste jernbanetunnel. Tunnelen har to separate løp, noe som skal gi høy driftsstabilitet og god tilgjengelighet for å drive effektivt vedlikehold. Tunneløpene ble drevet med tunnelboremaskiner i tillegg til sprenging.[4][5] Follobanen hadde status som «prioritert prosjekt» i Nasjonal transportplan fra 2009. Det var også Norges største samferdselsprosjekt og det eneste med egen post på statsbudsjettet.[6][7] Kostnadene ble i 2014 anslått til 26 milliarder kroner,[8] og i 2022 var kostnadsrammen steget til 36,8 milliarder kroner.[6] Samtidig med Blixtunnelen ble Roåstunnelen anlagt og Roåstunnelen krysser over Blixtunnelen inne i fjellet med tunnelportel rett øst for Blixtunnelen. Roåstunnelen var ferdig før tunnelboremaskinen nådde frem. Forbindelsesspor øst går gjennom Rosåtunnelen, mens forbindelsespor vest går i dagen. Østfoldbanen ble samtidig omlagt og går over disse tre tunnelløpene. Roåstunnelen er omkring 1 km og består for det meste av betong dekket av løsmasser. De to forbindelsesporene har til hensikt å gi bedre flyt inn og ut av Ski stasjon særlig for godstog med lav hastighet.[9][10][11]

Forberedende byggearbeider i tilknytning til Ski stasjon ble igangsatt i 2010. I august 2022 åpnet Ski stasjon etter å ha blitt utvidet med flere spor og plattformer.[12] Forberedende arbeider ved innføringen til Oslo S ble gjennomført i 2013 og 2014.[13] I juni 2014 avfyrte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen den første salven.[14] Hovedarbeidene ble i gangsatt juni 2015. Bane NOR overtok som tiltakshaver etter Jernbaneverket 1. januar 2017. Banen ble åpnet for passasjertrafikk 11. desember 2022, med offisiell åpning av kong Harald 12. desember.[15][16]

For å unngå forveksling med Østfoldbanen (illustrasjonen) var det nødvendig med et eget navn på det nye dobbeltsporet. Jernbaneverket foreslo Follobanen og Blixtunnelen, sistnevnte etter arkitekt Peter Andreas Blix (1831–1901) som tegnet mange av stasjonene på Østfoldbanen.[17] Kommunene i Ski og Oppegård samt navnekomiteen i bydel Gamle Oslo gikk inn for Folloporten.[18] I 2017 besluttet Bane NOR at tunnelen skal hete Blixtunnelen.[19]

Behov for økt kapasitet

[rediger | rediger kilde]

Frem til Follobanen åpnet, var sørkorridoren (Østfoldbanen, E6 og E18) sterkt overbelastet gjennom Oslo og Follo i rushtiden. I perioder med høytrafikk ble Østfoldbanen gjennom flaskehalsen Oslo–Ski utnyttet mer enn den er dimensjonert for. Kapasitetsbegrensningen gjorde at regiontogene ble forsinket av lokaltogene også når sistnevnte holdt rutetidene. Forsinkelsene forplantet seg utover i jernbanenettet. Når kapasiteten på jernbanen er sprengt, må godstransporten legges til landeveiene (E6 og E18). På landeveiene er snittshastigheten i rushtidene under 40 kilometer i timen, og bussene er overfylte og forsinkede.[20]

Forventet befolkningsvekst i Oslo og Akershus er rundt 30 prosent fra 2010 fram mot 2030 (mellomalternativet fra Statistisk sentralbyrå). Follo er blant regionene i Norge med sterkest befolkningsutvikling.[21] Det voksende transportbehovet kunne ikke imøtekommes med den daværende infrastrukturen, og man måtte derfor øke kapasiteten for både gods- og persontrafikk. Dette dannet grunnlaget for Follobanen, og strekningen skal avhjelpe situasjonen og øke kapasiteten på sørkorridoren.

Kapasitetsøkning

[rediger | rediger kilde]

Follobanen er et supplement til Østfoldbanen, en direkteforbindelse Oslo–Ski som langt på vei forventes å løse kapasitetsutfordringene i Sørkorridoren. Reisetiden på direktereiser mellom Oslo og Ski er halvert – fra 22 minutter (Østfoldbanen) til 11 minutter (Follobanen).[2] Punktligheten forventes å bli forbedret, og materiell og personale utnyttet mer effektivt.

Avgangsfrekvensen kan fortettes på både Vestre linje og Østre linje. Samtidig frigir Follobanen kapasitet på den gamle Østfoldbanen, slik at lokaltogene mellom Oslo og Ski kan gå mye oftere enn før Follobanen. Planen er tog hvert 15. minutt mellom Oslo sentralstasjon og Ski stasjon i begge retninger (til sammen åtte avganger i timen).[22]

Follobanen alene har like stor kapasitet som tre firefelts motorveier. Sammen gir Follobanen og Østfoldbanen en tredobling av jernbanens kapasitet mellom Oslo og Ski. Jernbanen er nå mer attraktiv og konkurransedyktig overfor biltrafikken, med positive ringvirkninger for folk og næringsliv også utenfor Østfoldbanens influensområde.

Jernbaneverket, tiltakshaver for Follobanen fram til 1. januar 2017, kalkulerte med en reduksjon på nærmere 6000 bilturer per virkedøgn, og en reduksjon på rundt 39 000 tonn utslipp av CO2 per år (person og godstrafikk) ved åpning av Follobanen.[23]

Fra idé til reguleringsplan

[rediger | rediger kilde]
Oversiktskart med Follobanen i rødt og Bryndiagonalen i blått.

Den første rapporten om behov for økt kapasitet på jernbanestrekningen Oslo–Ski kom i 1989. Den gangen så man for seg nytt enkeltspor. Prosjektet med nytt dobbeltspor skriver seg fra begynnelsen av 1990-årene. Nytt dobbeltspor ble vedtatt i kommunene Oppegård, Ski og Oslo på kommunedelplannivå i henholdsvis 1996, 2000 og 2004. Dobbeltsporet har vært prioritert i Nasjonal transportplan og har hatt egen post på Statsbudsjettet (post 31) siden 2009.[24]

Tre ulike konsepter ble vurdert for nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski:

  • Lokaltog i dagen: Et dobbeltspor nær Østfoldbanen med lange dagstrekninger og stasjoner ved Hauketo, Vevelstad og Kolbotn. Dette var konseptet fram til man i 2009 fastslo at det ville føre til for mye tidstap for tog mot Østfold og Sverige.
  • Tunnel hele veien: 22 km dobbeltspor i tunnel fra Oslo S til Ski. Dette er det valgte alternativet.
  • Tunnel nesten hele veien: I 2013 ble det foreslått 19 km dobbeltspor fra Bekkelaget til Ski og derfra bruk av dagens 3 km strekning mellom Bekkelaget og Oslo S. Dette alternativet ble skrinlagt.
Stasjonene Hauketo, Vevelstad og Kolbotn (illustrasjonen) var inkludert i de forberedende arbeidene. Hauketo ble tatt ut i 2004. Vevelstad og Kolbotn ble tatt ut i Jernbaneverkets konseptutredning som ble offentliggjort i mars 2009.[25] Ifølge beregninger ville stopp ved disse stasjonene bli ulønnsomt og komme i konflikt med Follobanen som høyhastighetsbane.
Godsterminalen på Alnabru. Mange av høringsinnspillene til «Konsekvensutredning for Follobanen» la vekt på nødvendigheten av Bryndiagonalen. Hvis Bryndiagonalen bygges, kan godstransporten til og fra kontinentet gå direkte til/fra Alnabruterminalen – uten å gå via Oslo S. En slik løsning vil gjøre det mer attraktivt å flytte gods fra vei til bane.

Planprogram

[rediger | rediger kilde]

Det første planprogrammet for nytt dobbeltspor Oslo–Ski møtte kritikk blant annet fra Norsk Bane, fordi det ikke la godt nok til rette for en fremtidig høyhastighetsbane til kontinentet.[26] 13. september 2010 fastsatte Samferdselsdepartementet (SD) nytt planprogram for Follobanen.[27] I planprogrammet fra 2010 het det blant annet:

«Størstedelen av det nye dobbelsporet på den 22 kilometer lange strekningen Oslo S – Ski skal bygges med én sammenhengende tunnel, med to atskilte løp. Tunnelen får en lengde på om lag 19 kilometer og vil bli Norges lengste jernbanetunnel.»

«SD er opptatt av at Follobanen skal kunne inngå som del av en ev. framtidig høyhastighetsbane fra Oslo mot Göteborg/København. SD legger til grunn at det i det videre utredningsarbeidet vurderes løsninger for Follobanen som ikke er til hinder for en ev. framtidig høyhastighetsbane med en dimensjonerende hastighetsstandard på 250 km/t eller mer.»

«SD ber om at Jernbaneverket starter opp utredning og planarbeid for Bryndiagonalen i tilknytning til Oslo–Ski-prosjektet.»

Bryndiagonalen, en mulig fremtidig tverrforbindelse mellom Follobanen og Hovedbanen, vil kunne avlaste sørkorridoren for både gods og persontrafikk. Samferdselsdepartementet gav Jernbaneverket retningslinjer om at utredning og planarbeid for en slik forbindelse knyttes til prosjektet Follobanen, slik at forberedende byggearbeider (avgreningen) kan utføres samtidig med Follobanen. Dette for å unngå at en eventuell senere bygging av Bryndiagonalen kommer i veien for trafikken over Follobanen.

Konsekvensutredning

[rediger | rediger kilde]
Middelalderbyen Oslo sett fra Ekeberg. Inngående og utgående spor for Follobanen og Østfoldbanen samles i en ny stor kulvert i Klypen. Dette har medført en kraftig utviding av Klypen-korridoren. Dette på bekostning av fredede kulturlag da Klypen skjærer tvers gjennom Middelalderbyen.[28]
Foto: Helge Høifødt
Kart over Oslos gamleby fra 1900 med Alnaelva oppe i dagen. Som konsekvens av Jernbaneutbygningen på starten av 1900-tallet, ble Alna lagt i kulvert gjennom Ekeberg, fra Kværner til Kongshavn. I forbindelse med byggingen av Follobanen er det lagt til rette for gjenåpning av elva fra Geitabru til Middelalderparkens vannspeil.
Ski stasjon 2020 etter ombyggingen.
Oslo S sett fra sørøst i juni 2006. Som del av prosessen rev Jernbaneverket fire nyere jernbanebygg ved innføringen til Oslo S i 2013, blant annet Borgen.[29]

Etter flere utsettelser la daværende tiltakshaver Jernbaneverket, fram «Konsekvensutredning for Follobanen» (272 sider) ut til offentlig ettersyn. Konsekvensutredningen lå ute fra 28. april til 17. juni 2011,[30] og resulterte i 52 høringssvar. Mange høringsinstanser påpekte svakheter i den delen av utredningen som omhandler innføringen til Oslo S, blant andre Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Riksantikvaren.[31] Riksantikvaren varslet innsigelse.

Det kompliserende ved innføringen til Oslo S er at den går via Oslos gamleby. Her råder strenge krav til bevaring og formidling av det nasjonale kulturminnet Middelalderbyen Oslo: Det har krevd dispensasjon fra kulturminneloven da automatisk fredede kulturlag måtte fjernes (bevaringsaspektet). Dessuten var tiltak som kunne hindre en sammenhengende middelalderby inklusive gjenåpning av Alnaelva uønsket (formidlingsaspektet). I tillegg var det viktig å unngå konflikt med Gamlebyen gravlund og Gamlebyens boligområder.

Kritikken mot de ulike alternativene for innføring til Oslo S medførte at Jernbaneverket utsatte starttidspunktet for bygging av Follobanen til «tidligst 2014». Et nytt alternativ skulle undersøkes.[32] Det vil si, et tidligere forkastet alternativ ble løftet frem. I det tidligere forkastede alternativet var utgående og inngående spor for Follobanen og Østfoldbanen samlet i Klypen — jernbanekløfta mellom sporområdet øst for Oslo S («hagen») og sporområdet på Loenga. I samråd med Riksantikvaren engasjerte Jernbaneverket Norsk institutt for kulturminneforskning til å gjennomføre en forundersøkelse.

Resultatet av forundersøkelser utført av Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) viser at utvidelsen av Klypen ikke vil berøre kulturminnelag i så stor grad som tidligere fryktet.

Riksantikvaren forutsetter at Jernbaneverket setter i gang avbøtende tiltak for å bevare kulturminner og landskap i Gamlebyen.

Jernbaneverket 28. november 2011[33]

1. mars 2012 ble konsekvensutredningen for Follobanen godkjent av Samferdselsdepartementet i samråd med Miljøverndepartementet.[34] Traséalternativet med fire spor i Klypen inklusive avbøtende tiltak ble valgt, til tross for at dette alternativet ikke hadde vært ute på offentlig høring. Alternativene som hadde vært ute på høring, ble skrinlagt.[35] Konsekvensutredningen for det fastsatte alternativet med fire spor i Klypen, ble senere lagt som vedlegg til høringsutgaven av reguleringsplanen for Oslo.

Detaljregulering

[rediger | rediger kilde]

Follobanen berører kommunene Ski, Oppegård og Oslo direkte. De tre kommunene har detaljregulert hver sine delområder av den valgte traseen gjennom vanlige, kommunale reguleringsplaner. Reguleringsplanen for Oppegård ble godkjent av Oppegård kommune 15. november 2012.[36] Reguleringsplanen for Ski ble godkjent av Ski kommune 5. desember 2012.[37] Reguleringsplanen for Oslo ble godkjent av Oslo kommune 28. august 2013.

Oslo kommune

[rediger | rediger kilde]

Arbeidet med reguleringsplanen for Oslo var preget av interessekonflikter mellom ulike nasjonale anliggender. Hovedutfordringen var motsetningen mellom Follobanen/Østfoldbanen og kulturmiljøet Oslo middelalderby.

Riksantikvaren forutsatte i konsekvensutredningen at bevaringsforholdene for de kulturlagene som ikke måtte fjernes, ble sikret for fremtiden, og at Klypen ble overdekket som et avbøtende tiltak for tapte kulturlag. I reguleringsplanen vedtok Oslo bystyre at jernbanesporene skulle senkes 0,5 meter lavere ned i Klypen enn JBVs forslag. Det vil si at den i fremtiden overdekte Klypen-skjæringen i mindre grad blir en langstrakt «hoppbakke» gjennom den lavtliggende ruinbyen. Drivkraften for senkingen av sporene var hensynet til middelalderbyen inklusive visjonen av full gjenåpning av Alnaelva fra marka til fjorden innen 2020 (jamfør også Kommunedelplan for Alna miljøpark vedtatt av Oslo kommune i 2008).[38]

Både for Oslo kommune, Oslo Elveforum og en rekke av de andre høringsinstansene har det vært viktig at den planlagte jernbaneutbyggingen har et bredere fokus enn bare å få på plass nytt dobbeltspor for Follobanen. Å kunne reetablere middelalderterrenget og gjenåpne Alna på jernbanesporene over Klypen slik at Middelalderparken får en helhetlig utforming, er helt sentralt.

Oslo Elveforum 11. november 2011[39]

Riksantikvaren, Jernbaneverket og Oslo kommune ved Byantikvaren, Plan- og bygningsetaten og Kulturetaten lanserte i august 2013 en konkurranse om utformingen av den nye Middelalderparken Arkivert 21. august 2013 hos Wayback Machine. som skal sikre en helhetlig fremtoning av en nesten dobbelt så stor Middelalderpark i forbindelse med arronderingen etter Follobanen.

Ski kommune

[rediger | rediger kilde]

Også i Ski var arbeidet med reguleringsplanen kronglete. Det ble fremmet innsigelser blant annet fra Østfold fylkeskommune. Innsigelsene gikk på usikkerheten rundt spørsmålet om Østre linje skulle få planfri tilkopling til Follobanen, en usikkerhet Østfold fylkeskommune og kommunene i Indre Østfold hadde vanskelig for akseptere. 15. januar 2013 meglet fylkesmannen i Oslo og Akershus mellom Jernbaneverket, Ski kommune, Østfold og Akershus fylkeskommuner og syv representanter fra Indre Østfold. Det ble da enighet om tilkopling.[40]

Oppegård kommune

[rediger | rediger kilde]

Arbeidet med reguleringsplanen for Oppegård gikk uproblematisk for seg. I Oppegård vil Follobanen gå langt under bakkenivå — under Marka. Det vil si at Follobanen i svært liten grad kommer i konflikt med verken det ene eller det andre. Her er det da heller ikke fremmet innsigelser. Når det gjelder Marka, gjelder Markaloven. Det vil si at det er Miljøverndepartementet som tar de endelige avgjørelsene om reguleringen for Follobannen gjennom Oppegård, blant annet for å sikre at den er i samsvar med naturmangfoldsloven.[trenger referanse]

Endelig godkjenning

[rediger | rediger kilde]

Endelig godkjenning ble gitt av Samferdselsdepartementet (i samråd med Miljøverndepartementet). [når?]

Hovedarbeidene

[rediger | rediger kilde]
Rødt er Blixtunnelen med Follobanens trase, blått er Østfoldbanens spor retning mot Oslo S.

Bedriftene Acciona fra Spania og Ghella fra Italia fikk i mars 2015 kontrakten med å bygge hovedtunnelene, for 8,7 milliarder kroner.[41] Obrascón Huarte Lain fra Spania fikk i august 2015 kontrakten med å bygge seksjonen Langhus–Ski og Ski stasjon, for 2,3 milliarder kr.[42]

Stortinget gav 17. juni 2015 klarsignalt til oppstart, og dermed startet hovedarbeidene. Tunnelboringen tok til i 2016. Planen var at Follobanen skulle stå ferdig i desember 2021.[43] I januar 2019 ble dette utsatt med ett år, til desember 2022.[44] Banen åpnet for trafikk 11. desember 2022.[45][46]

Tunnelene ble drevet med tunnelboremaskin (TBM), to maskiner for hvert løp. TBM-ene boret en profil på 9,96 meter med en kapasitet på 30 meter fast fjell daglig. Gjennomsnittlig borehastighet var 12–15 meter daglig. Maskinriggen er 150 meter lang og veier 2400 tonn, og drives av motorer med en effekt på 6900 kW. Dette er den sterkeste TBM som er laget. TBM-ene ble laget spesielt for dette prosjektet og demonteres etter bruk. Boringen begynte i september 2016 og i september 2018 brøt to nordgående TBM-er gjennom til Østfoldbanens tunnelløp under Jomfrubråten der det er bygget en fjellhall.[47]

De sørgående maskinene brøt ut i dagen like nord for Ski sentrum 26. februar 2019.[47] Tunnelarbeidet var krevende fordi det foregikk nær bebyggelse og infrastruktur, særlig eksisterende veitunneler i Ekebergåsen. Det bor omkring 60 000 personer over tunneltraseen. Berggrunnen består av granittisk gneis som er svært hard og mye hardere enn entreprenørene er vant med fra andre steder i Europa. Inne i tunnelen er skinnegangen festet i en støpt betongsåle, i stedet for i en såle av pukk, slik det er vanlig.[4][48]

Åpning og driftsproblemer

[rediger | rediger kilde]
Første nordgående passasjertog på Follobanen. Mossetoget (R21) mot Oslo S ankom Ski stasjon 07:21 på søndag 11. desember 2022.

Bane NOR stresstestet Blixtunnelen med rundt 200 tomme tog i starten av desember.[49] Første nordgående avgang var Mossetoget (R21) fra spor 4 på Ski stasjon klokken 07:24 søndag 11. desember 2022. Toget ankom Oslo S i spor 1 klokken 07:34 og ble møtt av presse på perrongen. Togsettet dro tilbake mot Moss 07:50.[2][50]

Follobanen ble offisielt åpnet av kong Harald under en åpningsseremoni på Oslo S mandag 12. desember 2022.[16] Kongen og kronprinsen reiste deretter med ekstratog bestående av togsettene 74-54 og 74-51 via Follobanen til Ski. Etter at arrangementet der var ferdig returnerte de til Oslo med et annet ekstratog, med bl.a. Kongevognen, via Østfoldbanen.[51]

Den første tiden med ordinær trafikk var preget av store driftsforstyrrelser, og kulminerte med varmgang og brann i et signalskap ved Ski stasjon 19. desember 2022. Follobanen ble deretter stengt for trafikk. Inntil problemene er løst opprettholdes redusert togtrafikk via Østfoldbanen. Årsaken til driftsforstyrrelser var bl.a. manglende kapasitet og jording av returstrømmen fra regenerativ bremsing.[52] Etter hastemøte med samferdselsministeren, ble det satt en frist om gjenåpning av Follobanen innen 1. februar 2023. I samme møte kom det frem at det var uenighet om hvilket strømssystem som skulle brukes. Bane Nor iverksatte to ulike granskinger av Follobanen i januar 2023.[53]

Deretter ble åpningen utsatt for fjerde gang, denne gang til midten av februar 2023. Statens jernbanetilsyn varslet da tilsyn mot selskapet, også fordi Bane NOR var ansvarlig for en hendelse i Romeriksporten i desember 2022, der to passasjertog ble stående stille i flere timer uten strøm inne i den mørklagte tunnelen.[54] I tillegg avslørte Aftenposten samtidig at entreprenøren på Follobanen høsten 2022 ble lovet 483 millioner kroner ekstra for å levere Blixtunnelen ved utgangen av oktober, slik at Bane NOR kunne åpne den nye strekningen i desember. Det ville skade Bane NORs omdømme å ikke rekke åpning på denne datoen, mente styret. Avsløringen førte til kraftige reaksjoner fra rikspolitikerne på Stortinget.[55]

Granskning

[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av februar 2023 besluttet samferdselsminister Jon-Ivar Nygård å foreta en ekstern granskning av forløpet forut for hendelsen som førte til at banen måtte stenge og vurdere Bane NORs håndtering av situasjonen som oppstod i etterkant av hendelsen og frem til banens åpning. Rapporten utarbeidet av Implement Consulting Group (ICG) ble overlevert 26. juni 2023.[56] Blant årsakene til driftsstansen var kortslutninger, feil i kabelskjøting som førte til varmgang, mangelfull tetting av tunnelen og valg av tilbakefyllingsmasse som førte til drypp av alkalisk vann.[56]

I tillegg foretok Bane Nor både en intern granskning og en ekstern gransking av saken i regi av PWC.[57]

Linjekart

[rediger | rediger kilde]
Tegnforklaring
Vis
Oslotunnelen mot Lysaker
0,27 km Oslo S (1854)
Grønland Hovedbanen/Gjøvikbanen
Østfoldbanen mot Ski
Bispegata tunnelportal / Blixtunnelen (19,5 km)
under Middelalderparken
1,8 km Kongshavntunnelen, bare mot Oslo S
Bryndiagonalen, foreslått[58]
10,2 km Tunnelløpskrysning
12,0 km Åsland tunnelberedskapsplass
Oslo
Akershus
20,863 km
22.200 km
Kjedebrudd
Østfoldbanen fra Oslo S
Ski hensetting
Fv1378 Nordbyveien
24,31 km Ski (1879)
Østre linje via Mysen til Sarpsborg
Vestre linje via Moss mot Sarpsborg


Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Follobanen - Bane NOR». www.banenor.no. Besøkt 10. november 2022. 
  2. ^ a b c «Follobanen er åpnet – reisetiden mellom Ski og Oslo er halvert - Bane NOR». www.banenor.no. Besøkt 12. desember 2022. 
  3. ^ Jernbaneverket: Dette er Oslo—Ski Fakta om Follobanen
  4. ^ a b Jensen, Adrian Broch (25. februar 2019). «Tunnelboremaskinene Anna og Magda får gjennomslag i Follobane-tunellen». Tu.no (på norsk). Besøkt 26. februar 2019. «TBM-en spiser opp til over 30 meter med fjell per døgn, og har i likhet med de øvrige tre TBM-ene boret seg vei gjennom rundt ni kilometer med hard norsk granittisk gneis. – Vi kaller dette «hard rock», mens entreprenøren har innført et nytt begrep. De kaller det «ekstreme hard rock», siden de har aldri vært borti maken i Mellom- og Sør-Europa, sier Kalager.» 
  5. ^ Jernbaneverket, november 2012: Follobanen Norgest lengste jernbanetunnel
  6. ^ a b Lund, Glenn (12. desember 2022). «Sparte 360.000 lastebilturer». www.logistikkinside.no. Besøkt 12. desember 2022. 
  7. ^ Eriksen, Klaus (12. desember 2022). «(+) 16 år på samme prosjekt». www.at.no. Besøkt 12. desember 2022. 
  8. ^ NRK. «Follobanen får klarsignal». NRK (på norsk). Besøkt 19. februar 2017. 
  9. ^ «TBM-gjennombrudd på Follobanen». www.at.no. 26. februar 2019. Besøkt 3. oktober 2024. 
  10. ^ Sandness, Bjørn (11. februar 2020). «(+) Roåstunnelen er ferdigstøpt – den én kilometer lange togtunnelen er i ferd med å dekkes til og vil etter hvert forsvinne i terrenget». Østlandets Blad (på norsk). Besøkt 3. oktober 2024. 
  11. ^ Sandness, Bjørn V. (3. juni 2017). «(+) Bane Nor bygger 1000 meter lang tunnel i Ski». Østlandets Blad (på norsk). Besøkt 3. oktober 2024. 
  12. ^ «Stor milepæl: Hele nye Ski stasjon er åpnet for trafikk. - Bane NOR». www.banenor.no. Besøkt 10. november 2022. 
  13. ^ Jernbaneverket 2013: Follobanen startklar i Oslo
  14. ^ «Follobanen – Nordens lengste jernbanetunnel: Samferdselsministeren fyrte av første salve». Regjeringen.no – Samferdselsdepartementet. 20. mai 2014. Besøkt 24. mai 2014. 
  15. ^ «Norges dyreste minutter». www.aftenposten.no. Besøkt 12. desember 2022. 
  16. ^ a b NTB (12. desember 2022). «Kong Harald åpnet Follobanen». TV 2 (på norsk). Besøkt 12. desember 2022. 
  17. ^ NRK.no: Tunnelen skal hete Blixtunnelen (28. desember 2016)
  18. ^ NRK. «Uønsket navn på ny tunnel». NRK (på norsk). Besøkt 19. februar 2017. 
  19. ^ Sandness, Bjørn V. (10. mai 2017). «(+) Bane Nor har vedtatt navnet til tunnelen på Follobanen: Blixtunnelen». Østlandets Blad (på norsk). Besøkt 12. desember 2022. 
  20. ^ Rambøll 2010: Transportenes kapasitet i Oslo og Akershus
  21. ^ Telemarksforskning 2009: Næringsanalyse av Follo
  22. ^ ØB.no 2008: Ingen vits med rutetabell om det blir dobbeltspor
  23. ^ Jernbaneverket 20. desember 2012: Kjør Follobanen i 3D
  24. ^ Jernbaneverket 2011: Historien om Oslo-Ski
  25. ^ Jernbaneverket 2009: Konsept for Oslo - Ski
  26. ^ Norsk Bane i brev til Samferdselsdepartementet ved statsråd Magnhild Meltveit Kleppa 2011: Feilinformasjon fra Jernbaneverket om Oslo - Ski og høyhastighet Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
  27. ^ Samferdelsdepartementet i brev til jernbaneverket med instrukser, 13. september 2010: Nytt dobbeltspor Oslo—Ski – fastsettelse av planprogram og videre planprosess
  28. ^ Aftenposten september 2012: Historien bør forplikte
  29. ^ Borgen brenner!
  30. ^ Jernbaneverket 2011 Konsekvensutredning for Follobanen
  31. ^ Jernbaneverket 2011: KONSEKVENSUTREDNING FOR FOLLOBANEN Sammendrag av innkommende merknader med tiltakshavers kommentarer
  32. ^ Jernbaneverket 2011: Alternativ innføring av Follobanen til Oslo S skal utredes
  33. ^ Jernbaneverket 2011: Bedre løsning for innføring til Oslo S
  34. ^ Samferdselsdepartementet 2012: Konsekvensutredning for Follobanen, med kommentarer og godkjenning fra Samferdelsdepartementet
  35. ^ Jernbaneverket 2012: Konsekvensutredningen er nå godkjent
  36. ^ Oppegård kommune 2012: Detaljregulering for Follobanen Arkivert 4. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  37. ^ Ski kommune: Reguleringsplan for Ski stasjon og reguleringsplan for Follobanen[død lenke]
  38. ^ Oslo kommune: Kommunedelplan for Alna miljøpark
  39. ^ «Oslo Elveforum 2011: Follobanens manglende oppfølging av kommunens uttalelser» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 5. oktober 2013. Besøkt 1. desember 2011. 
  40. ^ Smaalenene.no, 2013: I krevende togmegling
  41. ^ Kontrakt signert for tunnelboring med TBM
  42. ^ Kontrakten for EPC Ski er signert
  43. ^ Jernbaneverket (Juni 2016). «Follobanen» (PDF). Jernbaneverket. Arkivert fra originalen (PDF) 19. februar 2017. 
  44. ^ «Åpning av Follobanen utsettes ett år». www.dagsavisen.no (på norsk). Besøkt 24. januar 2019. 
  45. ^ «Ski stasjon åpnes, Follobanen snart klar». www.jernbanedirektoratet.no (på norsk). Arkivert fra originalen 10. august 2022. Besøkt 10. august 2022. 
  46. ^ «Snart skal togene suse i 200 km/t gjennom Nordens lengste togtunnel». www.aftenposten.no. Besøkt 31. oktober 2022. 
  47. ^ a b Urke, Eirik Helland (26. februar 2019). «Her har Anna og Magda tygget seg gjennom den siste halvmeteren fjell i Follobanen». Tu.no (på norsk). Besøkt 26. februar 2019. 
  48. ^ Seglsten, Per Helge (11. september 2018). «Tunnelboremaskinene gjennom i Follobane-tunnelen». Tu.no (på norsk). Besøkt 26. februar 2019. «De fire 150 meter lange maskinene har en diameter på 9,96 meter, og er de sterkeste TBMene som noensinne er laget, har Bane NOR fått opplyst fra produsenten, tyske Herrenknecht.» 
  49. ^ Aga, Frode (6. desember 2022). «(+) Har snart kjørt 200 togturer gjennom Follobane-tunnelen – se video». www.bygg.no (på norsk). Besøkt 12. desember 2022. 
  50. ^ Lene Skogstrøm (30. oktober 2022). «Snart skal togene suse i 200 km/t gjennom Nordens lengste togtunnel». www.aftenposten.no. Besøkt 12. desember 2022. 
  51. ^ «Åpnet Follobanen». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 4. januar 2023. 
  52. ^ Jonassen, Andreas de Brito (29. desember 2022). «Follobanen forblir stengt: – Noe av det verste som kunne skje». NRK. Besøkt 3. januar 2023. 
  53. ^ Kristensen, Mette (11. januar 2023). «Bane Nor skal ha to egne granskinger av Follobanen». NRK. Besøkt 13. januar 2023. 
  54. ^ «Follobanen utsatt for fjerde gang: – Beklager». www.vg.no. 19. januar 2023. Besøkt 19. januar 2023. 
  55. ^ «Politikere raser mot Bane Nor: – De må slutte å tenke som et PR-byrå på Oslo vest». www.aftenposten.no. 19. januar 2023. Besøkt 19. januar 2023. 
  56. ^ a b «Samferdselsministeren mottok rapport om Follobanen: Derfor ble det stans». Nettavisen (på norsk). 26. juni 2023. Besøkt 11. juli 2023. 
  57. ^ Solberg, Mari Gisvold; Klingenberg, Mathias; NTB (9. februar 2023). «Samferdselsministeren ber om bred ekstern granskning av Follobanen – har lagt det ut på anbud». Tu.no. Besøkt 9. februar 2023. 
  58. ^ Jernbaneverkets brosjyre Follobanens konsekvensutredning

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Follobanen&oldid=24840951»