Hopp til innhold

Fleksnes fataliteter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fleksnes fataliteter
Generell informasjon
SjangerTv-komedie, situasjonskomedie
Prod.landNorge, Sverige
Sendeår1972, 1974, 1976, 1981–1982, 1988, 2002
Sesonger6
Episoder42
Lengde30 (per episode)
SpråkNorsk
Foran kamera
MedvirkendeRolv Wesenlund
Aud Schønemann
Finn Mehlum
Bak kamera
Skaper(e)Ray Galton, Alan Simpson, Bo Hermansson
RegiBo Hermansson
MusikkEgil Monn-Iversen
Sending
Periode22. nov. 1972–28. des. 2002
TV-kanalNRK
Teknisk informasjon
Bildeformat4:3, SDTV, Sort-hvitt (1972) / Farger (1974–2002)
LydformatMono/Stereo
Eksterne lenker
IMDb

Fleksnes fataliteter (ofte bare omtalt som Fleksnes) er en norsk komiserie som gikk sporadisk på NRK fra 1972 til 1988. Serien handlet om den selvgode og stakkarslige ungkaren Marve Almar Fleksnes, spilt av Rolv Wesenlund. Rollen som «Modern» (Magnhild) ble spilt av Aud Schønemann og «Fadern» av Finn Mehlum.

Den opprinnelige Fleksnes-serien ble spilt inn sporadisk mellom 1972 og 1982. I 1983–1984 foretok Wesenlund og Aud Schønemann to omfattende Fleksnes-turnéer, som dekket både Norge og Sverige, med teaterstykket Jada, vi elsker. Stykket hadde sin urpremiére i juni 1983 i Tønsberg,[1] og ble en stor kassasuksess.[2] I 1988 ble stykket Jada, vi elsker spilt inn og sendt som en ny TV-episode. Det ble samme år (1988) dessuten laget en del nye vignettscener med Fleksnes, i forbindelse med at serien ble sendt i reprise.

I 2002 sendte NRK en spesialepisode som var tenkt som en avslutning på serien.[3]

Serien om Fleksnes bygde på den britiske serien Hancock’s Half Hour skrevet av Ray Galton og Alan Simpson. Denne serien ble skrevet om til norsk og regissert av den svenske instruktøren Bo Hermansson og fikk musikk av komponisten og arrangøren Egil Monn-Iversen. Fleksnes fataliteter skulle opprinnelig bare ha et fåtall episoder, men programmet ble svært populært og derfor utvidet med stadig nye episoder.

Serien ble raskt en stor suksess, ikke bare i Norge, men også Sverige, Danmark og Island der Marvefiguren og Rolv Wesenlund lenge ble regnet som en av samtidens mest kjente nordmenn.[4] Verdens Gang (VG) beskrev den i 1973 som en av de største TV-suksesser i NRKs historie.[5][6]

Wesenlund ble i 1975 tildelt den svenske utmerkelsen «TV-Topp 1974» for serien. Begrunnelsen for prisen var følgende: «Med komisk genialitet og sikker fremstillingsevne har skuespilleren gjort Fleksnes' vansker til en strålende TV-fornøyelse».[7]

I 1974 produserte Norsk Film en kinofilm om Fleksnes, Den siste Fleksnes.

I anledning 50-årsjubiléet til Fleksnes fataliteter sendte NRK i reprise 24. desember 2022 en dokumentar med intervjuer om serien. Dokumentaren var opprinnelig fra 2002.[8]

Rollefigurer

[rediger | rediger kilde]
Marve Fleksnes
«Moder'n»

Marve Fleksnes

[rediger | rediger kilde]

Marve Almar Christer Fleksnes (Rolv Wesenlund) ble født i 1936. I episoden Blodgiveren oppgis fødselsdatoen som 7. juni, mens i en annen episode oppgis datoen 17. september (som er identisk med Rolv Wesenlunds fødselsdato) som Fleksnes' fødselsdag.

I serien Den unge Fleksnes oppgis det midlertid at Marve er født i Vektens tegn, tre uker før termin, som skulle vært i Skorpionens tegn. Det plasserer Fleksnes' fødselsdato mellom 1. og 22. oktober. Det er imidlertid verdt å merke at Den unge Fleksnes ikke forholder seg til Marves fødselsår i originalserien (1936); i Den unge Fleksnes ble Marve født noen år etter krigen.

Marve fremstilles som en påståelig, egenrådig og sosialt uintelligent mann, som jukser og farer med løgn når han finner det hensiktsmessig. Han har et elendig håndlag med kvinner og er derfor dømt til et liv som evig ungkar. Denne tragiske figuren har glimt i øyet, men tenker høyt og uttrykker seg ikke alltid like passende. Dette fører til en rekke uheldige samtaler og diskusjoner med dem han møter.

«Moder'n»

[rediger | rediger kilde]

Marve flyttet for seg selv etter å ha vært «Grønningen» i marinen, men et eget hjem hindret ikke hans mor, spilt av Aud Schønemann, bedre kjent som «Moder'n», fra å ha sin egen nøkkel til leiligheten slik at hun kan komme og gå akkurat som hun vil, noe som fører til mye komikk.

I de tre første «sesongene» av Fleksnes, produsert 1972-1976, var «Moder'n» kun med i et fåtall episoder. Da nye episoder skulle spilles inn på begynnelsen av 1980-tallet, fikk regissør Bo Hermansson idéen å la «Moder'n» få en større rolle i serien.[9] Følgelig medvirket hun i nesten alle de resterende, ordinære episodene av Fleksnes i 1981–1982, med unntak av episoden Tryggere kan ingen være, samt i noen av spesialepisodene fra 1988. Rollen til «Moder'n» i Fleksnes skiller seg altså fra den britiske originalserien; Tony Hancocks foreldre i Hancock's Half Hour er mer perifere figurer.[9]

Episodeoversikt

[rediger | rediger kilde]

Det ble i alt produsert 41 episoder av Fleksnes (hvorav en episode som aldri ble vist på TV), om man medregner «sesongen» fra 1988 som stort sett besto av tidligere episoder med nyinnspilte vignett-scener. De ble produsert i henholdsvis 1972, 1974, 1976, 1981, 1982, 1988, 1995 og 2002.

Det er de fem første sesongene, produsert mellom 1972 og 1982, som regnes for å være den «opprinnelige» Fleksnes-serien, som resulterte i 30 episoder medregnet de to episodene som først ble vist langt senere. Det var ikke opprinnelig meningen at Fleksnes skulle resultere i mer enn den første sesongen fra 1972, men seriens store popularitet gjorde at regissør Bo Hermansson allerede under sommeren 1973 samlet manus til en andre sesong,[10] som så ble sendt våren 1974. Etter den andre sesongen samt innspillingen av kinofilmen Den siste Fleksnes (1974), uttalte Wesenlund at det var «helt slutt på figuren» fra hans side.[11] Allikevel kom det altså nye sesonger i 1976, 1981 og 1982.

I 1995 ble det vist en episode som ble filmet i 1981, men som aldri før hadde vært vist fordi originalbåndene ved en feiltagelse ble slettet før redigeringen var påbegynt. Det eneste som fortsatt var intakt var noen VHS-videokassetter. Det er fra dette arbeidsmaterialet at episoden Morderen som forsvant har blitt redigert til en ferdig Fleksnes-episode som ikke ble vist før 1995. I 2003 ble det sendt nok en «usendt» episode fra den originale serien, Vinterferie; denne episoden var planlagt sendt 27. desember 1972, men hverken regissør Hermansson eller Wesenlund syntes at den ble god nok.[6]

«Episodene» fra 1988, som den gang var ment som den endelige avslutningen på serien, er egentlig å regne som en Fleksnes-kavalkade, en «Best of»-sesong hvor alle episodene unntatt den første (Jada, vi elsker) består av klipp fra tidligere sesonger, flettet sammen med nyinnspilte vignett-scener der Marve Fleksnes konfronteres med sin ofte upassende oppførsel i livet av «St. Peter» (spilt av Henki Kolstad). 1988-«sesongen» skiller seg slik sett også ut fra episodene i de tidligere sesongene ved at disse episodene er laget som en føljetong (alle tidligere episoder har selvstendig handling). Episodene fra 1988 er for øvrig de eneste som ikke hittil (2006) er utgitt på DVD.

I 2002 kom imidlertid «nok» en avsluttende episode av serien, som definitivt ble den siste av den originale serien. Dette var noe av det siste Aud Schønemann gjorde som skuespiller før hun ble syk og døde noen år senere. Rolv Wesenlund opptrådte dog som Marve Fleksnes i spinoff-serien Den unge Fleksnes i 2010.

1972

[rediger | rediger kilde]
  1. Fysiske fordeler (22. nov. 1972) – Fleksnes er helt klar over at utseendet betyr mye i livet. Det kan ha en avgjørende betydning når det gjelder fremgang med damer. Men om nesen til Fleksnes ikke er perfekt, finnes det da noen løsning?
  2. Blodgiveren (29. nov. 1972) – En gang i livet er det ethvert menneskes plikt å vise litt selvoppofrelse. Med dette prisverdige utgangspunkt går Marve til legen for å gi blod. Etter at episoden var blitt vist, fikk norske sykehus en stor økning i antall personer som ønsket å bli blodgivere.[12]
  3. I heisen (6. des. 1972) – En fullsatt heis stanser mellom to etasjer. Det behøver ikke være noen katastrofe, så lenge ikke en av passasjerene heter Marve Fleksnes.
  4. Visittid (13. des. 1972) – Hvis du er innlagt på sykehus, vil du gjerne ha besøk i visittiden. Men det finnes unntak. I enkelte situasjoner er ensomheten å foretrekke.
  5. Evig din for alltid (20. des. 1972) – Som de fleste andre ønsker Marve Fleksnes en kvinne å dele livet med. Han tar initiativ og skriver brev. Venter lykken og kjærligheten på jernbanestasjonen i Drammen?
  6. Vinterferie (Planlagt sendt 27. des. 1972 - vist i 2003) – Fleksnes drar til Hinterglem for å sjekke damer. Episode der Rolf Just Nilsen hadde en sentral birolle. Harald Heide Steen Jr. skulle egentlig ha rollen, men på grunn av sykdom steppet Nilsen inn på kort varsel. Episoden ble produsert og skulle etter planen sendes den 27. desember 1972, men ble kansellert da flere mente den var for dårlig. Publikum i studio ville ikke le og Wesenlund uttalte til pressen at «Det var ikke annet å gjøre enn å avlyse hele episoden. Den ble rett og slett ikke bra nok». Episoden skulle etter planen være den sjette og avsluttende episoden om Fleksnes. Istedenfor ble det sendt reprise av 1. del i komiserien "Og takk for det" fra 1969.[6]

1974

[rediger | rediger kilde]
  1. Beklager, teknisk feil (9. mars 1974) – Hva er vitsen med å ha TV om man ikke ser alle programmene? Plutselig blir det stille og ensomt. TV-apparatet har gått i stykker, men TV er ikke alt her i livet.
  2. Trafikk og panikk (16. mars 1974) – Fleksnes møter en annen bilist på en vei som er for smal til at de kan passere hverandre, og ingen av dem ønsker å vike for den andre.
  3. Det går alltid et tog (23. mars 1974) – Samværet i en togkupe krever en smule medmenneskelig hensyn. En samtale kan være på sin plass, men det finnes også de som ønsker å være helt i fred. Fleksnes hører definitivt ikke til disse.
  4. Biovita Helsesenter (30. mars 1974) – Et trangt arbeidsmarked har tvunget Marve til å ta seg jobb ved et helsesenter – som en slags vaktmester. Han gjør imidlertid det beste ut av situasjonen, til de grader at det til slutt går på helsen løs.
  5. Når hver tar sin (6. apr. 1974) – Fleksnesnavnet må bevares for fremtiden. Men da trenger man en sønn, og for å få en sønn trenger man en dame. Hvilken type dame skal Marve velge? En med ungdom og skjønnhet, en med hjerne eller en fra en fin familie?
  6. Ensom (13. apr. 1974) – Fleksnes er et selskapsmenneske, men klarer også å fordrive tiden alene ved f.eks. å lese, drive med gymnastiske øvelser eller ved hjelp av glade utrop som «Day 'O».

1976

[rediger | rediger kilde]
  1. En ulykke hender så lett (27. mars 1976) – En nordmann har kjørt på motorsykkel til Göteborg hvor han får et brått møte med en svenske i bil på et gatehjørne. En norsk pasient på et svensk sykehus bruker som regel ikke å være noe problem, men hvis pasienten heter Marve Fleksnes så...
  2. Penger er alt (3. apr. 1976) – Hjemmekosen forstyrres av at Modern tar med hjem en fetter fra Lyngdal. Han skal studere i Oslo og trenger et sted å bo. Tross alle sine gode egenskaper har Marve en dårlig side. Han liker ikke slektninger.
  3. Seier'n er vår (10. apr. 1976) – Ingen kan stoppe Fleksnes fra å få oppleve et av livets høydepunkter: VM på skøyter i Gøteborg.
  4. Visittkortet (17. apr. 1976) – Å levere fra seg sitt navn og sin adresse på et visittkort under en feriereise i Syden kan være risikabelt. Det oppdager Fleksnes en tidlig søndagsmorgen da det ringer på døren.
  5. Ta plass! Lukk dørene! (24. apr. 1976) – Fleksnes har blitt sendt til en kongress i Stockholm av sitt firma. For første gang i sitt liv reiser han med nattoget på første klasse. Han har visse forutinntatte meninger om hva som kan hende på et tog som farer gjennom natten.
  6. Radioten (1. mai 1976) – Fleksnes er en ivrig radioamatør og har skaffet seg venner i hele verden. Han forstår muligheten å kunne utnytte eteren i menneskehetens tjeneste.

1981

[rediger | rediger kilde]
  1. Hjem, kjære hjem (17. okt. 1981) – Modern har flyttet hjem til Marve. Hun ønsker at sønnen skal få det bra og har bestemt at de skal flytte til en finere leilighet. Men Marve har problemer med å skille seg fra sitt gamle hjem som er fullt av både gode og dårlige minner.
  2. Fjernkontroll og alt fritt (24. okt. 1981) – Fleksnes og Modern trenger å plusse litt på husholdningspengene og tar jobb som barnevakter. Men de stiller ikke bare krav til svart betaling, et visst nivå på komforten er også nødvendig.
  3. Det er noe som går (31. okt. 1981) – Alle kan få en forkjølelse, så også Fleksnes. Med sine kunnskaper og oppfinnsomhet skulle han kunne møte alle tenkelige virusangrep, men det kan han ikke.
  4. Med Liv som innsats (7. nov. 1981) – Fleksnes er en mann med mange interesser. Bl.a. når det gjelder det å se på TV, er han spesialist. Og kunnskapene deler han gjerne på.
  5. På topp-planet (14. nov. 1981) – Fleksnes har fått omsorg for sine omgivelser og interesse for verdenspolitikken. Selv om Marve ikke får Bresjnev i tale ansikt til ansikt, gjør han i det minste forsøk på å ringe ham opp.
  6. Dobbeltgjengeren (21. nov. 1981) – Fleksnes stiller gjerne opp når samfunnet ber om en tjeneste. F.eks. når politiet vil ha hjelp ved en konfrontasjon. Et ran er begått og en mistenkt må identifiseres.

1982

[rediger | rediger kilde]
  1. Rotbløyte (6. nov. 1982) – Marve inviterer gamle venner fra vernepliktstiden i marinen. Han begynner «oppladningen» med viktige innkjøp på polet. Festen utarter – dog annerledes enn ventet.
  2. Høyt henger vi (13. nov. 1982) – Etter en ukes tur på fjellet returnerer Fleksnes og Modern til sivilisasjonen. Tilbakekomsten skjer med gondol sammen med noen utenlandske turister. Plutselig går strømmen... (en remake av I heisen fra 1972)
  3. Villmarkens sønn (20. nov. 1982) – Fleksnes må slanke seg og begynne å trimme slik som legen har bestemt. Sammen med Modern reiser han til en avsidesliggende hytte på fjellet for å leve av det som naturen gir. Men naturen er lunefull...
  4. Tryggere kan ingen være (27. nov. 1982) – En prestefamilie trenger barnevakt. Fleksnes stiller gjerne opp, hjelpsom som alltid. Barna er i gode hender om noe skulle skje, og det gjør det...
  5. Bare vi to? (4. des. 1982) – Fleksnes og Modern våkner opp en morgen, og når de ser ut, er gatene tomme. Fra radioen kommer ikke så mye som et pip, det er ikke tegn til liv i hele Oslo. Er det slik i hele Norge, i hele verden? Hvis han og Modern er de eneste gjenlevende i hele verden, hvordan skal da menneskeheten kunne overleve?

1988

[rediger | rediger kilde]

Fleksnes-kavalkade, hvor alle episodene unntatt episode 1 består av gamle episoder innvevd sammen med nyinnspilte innslag.

  1. Ja da - vi elsker! (3. sep. 1988) – 50 min – Fleksnes på camping med modern. Etter moderns bryllup får han et tre i hodet og besvimer.
  2. Her har jeg mitt liv (10. sep. 1988) – 35 min – Marve våkner opp og oppdager at han har kommet til Perleporten og møter St. Peter.
  3. Blodgiveren '88 (17. sep. 1988) – 35 min – St. Peter vil se deler av Marves liv før han slipper ham inn.
  4. Ensom '88 (24. sep. 1988) – 35 min – Marve forsøker å få sympati hos St. Peter ved å vise sider ved sitt liv som er tragiske.
  5. På topp-planet '88 (1. okt. 1988) – 35 min – atter en gang eksponerer St. Peter uheldige sider ved Marves liv.
  6. Rotbløyte '88 (8. okt. 1988) – 35 min – flere sider ved Marves liv kommer frem.
  7. Radioten '88 (15. okt. 1988) – 35 min – flere sider ved Marves liv blir eksponert.
  8. Det går alltid på et tog (22. okt. 1988) – 35 min – flere sider ved Marves liv blir eksponert.
  9. Høyt henger vi '88 (29. okt. 1988) – 35 min – flere sider ved Marves liv blir eksponert.
  10. En siste sjanse (5. nov. 1988) – 50 min – Marve får den endelige dommen fra St. Peter. [Episoden var tenkt som avslutning på serien.]

1995

[rediger | rediger kilde]
  1. Morderen som forsvant (planlagt sendt 29. des. 1982, hadde premiere 13 år senere 29. des. 1995) – Dette er Fleksnes-episoden som forsvant. I 1981/82 ble det i alt produsert 12 programmer. Et av disse programmene ble aldri vist på TV fordi originalbåndene ved en feiltagelse ble slettet før redigeringen var påbegynt. Det eneste som fortsatt var intakt, var noen VHS-videokassetter. Det er fra dette arbeidsmaterialet at episoden gjenoppstod i 1995 og ble redigert til en ferdig Fleksnes-episode som aldri tidligere hadde vært vist på TV. Fleksnes er i denne episoden lidenskapelig opptatt av kriminallitteratur. Problemer oppstår når han leser en bok hvor morderen ikke avsløres.

2002

[rediger | rediger kilde]
  1. Himmelen kan vente (sendt 28. des. 2002,[3] på DVD ved samme tid) – Årene går og Modern synes det er på tide å skrive testamente. Marve protesterer, han er jo enearving. Men det finnes hemmeligheter i familien Fleksnes' historie…

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Fleksnes i toppform». Gjengangeren. www.nb.no. 30. juni 1983. Besøkt 15. januar 2022. 
  2. ^ Gulbrandsen, Lars O. (1997). Aud Schønemann. Se og hør forl. s. 130–138. ISBN 8206027904. 
  3. ^ a b Aftenposten, 28. desember 2002.
  4. ^ «MARVE - JÄTTE POPULÆR». VG. 13. august 1973. Besøkt 9. april 2009. «Marve Fleksnes Fataliteter, alias Rolv Wesenlunds skøyerstreker, har fått det svenske folk til å gapskratte. Fleksnes går for tiden som reprise på publikums oppfordring og høster stormende applaus.» 
  5. ^ «UTROLIG : NORSK TV-SUKSESS I SVERIGE». VG. 10. oktober 1973. Besøkt 9. april 2009. «- I grunnen hadde vi ikke ventet at danskene skulle falle så pladask for Marve, som nordmenn og svensker. (---) Det er faktisk den første norske serie som har oppnådd popularitet hos de brede masser i Danmark.» 
  6. ^ a b c «Programmet mitt var ubrukelig sier Wesenlund om den avlyste Fleksnes-finalen». VG. 4. januar 1973. «Serien om Marve Fleksnes har uten tvil vært en av de største TV-suksesser i NRKs historie. (---) Vi var ikke heldige med den siste Marve Fleksnes-episoden. Innspillingen gikk ikke som den skulle. Det er bittert å måtte innrømme slikt, naturligvis — men dessverre: det er sant» 
  7. ^ «TV-TOPP 1974». VG. 22. januar 1975. Besøkt 9. april 2009. 
  8. ^ «En herre med hatt - Fleksnes 50 års jubileum». 24. desember 2022. Besøkt 20. mars 2023. 
  9. ^ a b Gulbrandsen, Lars O. og Schønemann, Aud (1997): Det blir mellom oss (Se og Hør Forlaget A/S), s. 130–138.
  10. ^ «Fleksnes kommer tilbake». Rana Blad. www.nb.no. 27. juli 1973. Besøkt 15. januar 2022. 
  11. ^ «Fleksnes slår til igjen». Billedbladet Nå. www.nb.no. 4. mai 1974. Besøkt 15. januar 2022. 
  12. ^ «Fleksnes: På en snurr 50 år etter», ABC Nyheter, 13. november 2022

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fleksnes_fataliteter&oldid=24687571»