Hopp til innhold

Fanny og Alexander

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fanny og Alexander
orig. Fanny och Alexander
Generell informasjon
SjangerDrama
Utgivelsesår1982
Lengde188 min (filmversjon)
312 min (TV-serieversjon)
Språksvensk
Aldersgrense15 år (Norge)
Bak kamera
RegiIngmar Bergman
ProdusentJörn Donner
ManusforfatterIngmar Bergman
MusikkDaniel Bell
SjeffotografSven Nykvist
KlippSylvia Ingemarsson
Foran kamera
MedvirkendeBertil Guve
Pernilla Allwin
Ewa Fröling
Gunn Wållgren
Jarl Kulle
Börje Ahlstedt
Pernilla August
Jan Malmsjö
Allan Edwall
Annen informasjon
Filmformatfarger, 1,66:1
Eksterne lenker
IMDb
Bergmans originalmanus for "Fanny och Alexander" i Bergman-arkivet.
"Fanny och Alexander", filmmanuskript i Bergman-arkivet.

Fanny og Alexander er en Oscar-belønnet svensk film fra 1982 regissert av Ingmar Bergman. Fanny og Alexander er et episk familiedrama, og filmen regnes blant de internasjonalt mest kjente fra Norden. Handlingen er lagt til Uppsala, Bergmans fødeby, i 1907–1908. Filmen forteller om familien Ekdahl, spesielt søsknene Fanny og Alexander, og deres mor som gifter seg med en streng og asketisk biskop etter at barnas far dør. Fanny og Alexander er Bergmans siste langfilm. Etter dette arbeidet han kun med teater og TV-filmer.

Handling

[rediger | rediger kilde]

Herskapsfamilien Ekdahl lever i en svensk småby. Familien styres av enken Helena (Gunn Wållgren) og hennes tre sønner: Oscar (Allan Edwall), Gustav Adolf (Jarl Kulle) og Carl (Börje Ahlstedt). Første del omhandler familiens overdådige julefeiring i Helenas hjem i familiens storslåtte bygård.

Oscar er gift med Emilie (Ewa Fröling), og sammen driver de et teater. De har barna Alexander og Fanny. Filmens andre del starter med at Oscar får et illebefinnende i teatret, og dør noen timer senere. Emilie faller senere for byens biskop, Edvard Vergérus (Jan Malmsjö), og gifter seg med ham.

Alexander og Fanny misliker sterkt sin nye stefar, som tvinger dem til å bo i den kalde og spartanske bispegården. Her må de følge husets strenge ordre til punkt og prikke, og de blir straffet hardt for alle overtredelser. Emilie innser at hun ikke skulle ha giftet seg med biskopen, men det er for sent. Bryter hun ekteskapet, vil barna etter loven overleveres til ham. Men bestemor Helenas kjæreste, den jødiske kjøpmannen Isak (Erland Josephson) har en plan for hvordan han kan få Emilie, Fanny og Alexander vekk fra fangenskapet – ved bruk av svart magi.

Persongalleri

[rediger | rediger kilde]

Ekdahl-huset

[rediger | rediger kilde]
  • Helena Ekdahl – familien Ekdahls overhode. Hun er enke, og har et forhold til jøden Isak Jacobi.
  • Oscar Ekdahl – sønn av Helena. Gift med Emilie, og sammen har de barna Alexander og Fanny. Oscar jobber som teaterdirektør.
  • Gustav Adolf Ekdahl – sønn av Helena. Gift med Alma, og sammen har de barna Petra, Putte og Jenny. Gustav Adolf er kjent for sine mange sidesprang, bla. annet med stuepiken Maj som i filmens siste del føder hans barn.
  • Carl Ekdahl – sønn av Helena. Gift med Anna von Bohlen, men de har ingen barn.
  • Emilie Ekdahl – gift med Oscar, og sammen har de barna Alexander og Fanny.
  • Alma Ekdahl – gift med Gustav Adolf, og sammen har de barna Petra, Putte og Jenny.
  • Anna von Bohlen – gift med Carl. Ingen barn.
  • Alexander Ekdahl – sønn av Oscar og Emilie. Han er ca. 12 år.
  • Fanny Ekdahl – datter av Oscar og Emilie. Hun er ca. 10 år.
  • Maj – en av mange stuepiker i Ekdahl-huset, og Gustav Adolfs elskerinne.

Bispegården

[rediger | rediger kilde]
  • Biskop Edvard Vergérus – biskopen i byen. Han gifter seg med Emilie etter at hun er blitt enke.
  • Blenda Vergérus – mor til biskop Edvard.
  • Henrietta Vergérus – datter til Blenda, og Edvards søster.
  • Elsa Bergius – tante til biskop Edvard. Hun er syk og sengeliggende.
  • Justina – en av biskopens mange tjenestejenter.

Jacobis hus

[rediger | rediger kilde]
  • Isak Jacobi – kjæresten til enken Helena Ekdahl. Han er jøde, og driver med svart magi.
  • Aron Retzinsky – nevø til Isak. Han arbeider med dukketeater, samt at han lager marionetter selv.
  • Ismael Retzinsky – nevø til Isak, og bror til Aron. Han holdes innelåst i Jacobis hus, på grunn av sine sterke svartekunstevner.

Priser

[rediger | rediger kilde]

Oscar

[rediger | rediger kilde]

Filmen vant 4 Oscar-priser:

Nominasjoner

BAFTA

[rediger | rediger kilde]

Filmen vant 1 BAFTA-pris:

  • Beste foto (Sven Nykvist)

Nominasjoner

  • Beste ikke-engelsktalende film
  • Beste kostymer (Marik Vos-Lundh)

Golden Globe

[rediger | rediger kilde]

Filmen vant 1 Golden Globe-pris:

  • Beste ikke-engelskspråklige film

Nominasjoner

  • Beste regi (Ingmar Bergman)

Trivia

[rediger | rediger kilde]
  • Den svenske Hollywood-skuespilleren Peter Stormare er statist i filmen. Han spiller en ung mann som hjelper Isak Jacobi med å bære ut ei kiste han har kjøpt av biskopen.
  • Regissør Bergmann nektet fotograf Nykvist i å gå i begravelsen til eks-kona si pga. innspillingen.
  • Jan Malmsjö (som spiller biskopen Edvard) kollapset under innspillingen.
  • I 1979 ble Bergmann ferdig med det første manusutkastet. Det var håndskrevet, og besto av 1000 sider.
  • Da Bergman skrev manuset, hadde han Ingrid Bergman i tankene som rollen til Helena. Senere ombestemte han seg, og gav rollen til Gunn Wållgren. Dette ble Wållgrens siste filmrolle – hun døde året etter at filmen var ferdig. Bergman skal også på et tidlig tidspunkt ha ønsket Max von Sydow og Liv Ullmann i rollene som biskop Vergérius og Emilie
  • Under Oscar-utdelingen i 1984, som var for filmåret 1983 (det var det året den ble gitt ut i USA), fikk filmen 4 Oscar-priser. Ingen andre ikke-engelsktalende filmer har vunnet flere Oscarer. Den kinesiske filmen Snikende tiger, skjult drage (2000) tangerte rekorden i 2001.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fanny_og_Alexander&oldid=24256114»