Erling Eriksen (1923–2012)
| Erling Eriksen | |||
|---|---|---|---|
.png) Foto: Gustav Borgen | |||
| Født | 28. aug. 1923[1] | ||
| Død | 10. jan. 2012[1] (88 år) | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, konservator | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Erling Eriksen (født 28. august 1923 i Stokke, død 10. januar 2012[2]) var en norsk forfatter, lokalhistoriker, museumsbestyrer og fylkeskonservator i daværende Vestfold fylke.[3][4][5]
Han var oppvokst på Sem i Sem kommune, og bosatte seg senere i Tønsberg.
Bakgrunn og virke
[rediger | rediger kilde]Eriksen flyttet fra Stokke til Sem da han var ett år gammel, og hadde sin oppvekst der. Han tok eksamen artium i Tønsberg i 1944, og fikk graden cand. philol, etter å ha studert filologi med historie som hovedfag. Etter endt utdannelse ble han ansatt som museumslektor ved Vestfold Fylkesmuseum i 1953, og var museumsbestyrer samme sted fra 1965 til 1983. Han var fra 1965 samtidig fylkeskonservator i Vestfold, en stilling han hadde fram til 1987.[5]
Eriksen var sekretær i Vestfold Historielag fra 1953, og redaktør for årboka Vestfoldminne. Han redigerte 14-15 utgaver av årboka, og var selv en flittig bidragsyter. En oversikt over alle bidragene hans til årboka finnes i 1993-utgaven av Vestfoldminne, som i sin helhet var tilegnet ham i anledningen at han fylte 70 år.[5] Forfatterskapet hans har stor spennvidde, med sjøfarts- og hvalfangsthistorie som hovedfelt. Eriksen skrev også en lang rekke artikler i dagspressen.
I perioden som fylkeskonservator var han en viktig bidragsyter til en serie bokhefter om "Gamle Tønsberg", som ble solgt fra fylkesmuseet. Det 10. og siste heftet i serien, "Fra Buskeroa til Semsbyen", er det mest omfangsrike, på 114 sider. Eriksen står for både tekst og illustrasjoner. Boka gir en detaljert beskrivelse av stedet hvor han selv vokste opp, og han gransker samtidig stasjonsbyen som et historisk fenomen. Et stykke bondeland ble del av et jernbanenett, med egen stasjon, og det utviklet seg deretter raskt til et tettsted med diverse servicefunksjoner.
I et minneord i Vestfoldminne etter Eriksens bortgang omtales han som en grundig forsker, og en lettfattelig og tydelig formidler.[6]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1958: Historien om Teie, En gammel patrisiergård – bokhefte utgitt i anledning av H. M. Kong Olav V's og H. K. H. Prinsesse Astrids besøk i Tønsberg 1. juli 1958
- 1959: Vestfold Rederiforening gjennom 50 år – bok utgitt av Vestfold Rederiforening
- 1964: Førstereisgutten. Dagligliv i seilskipstiden – artikkel i bokform, bygd på analyse av norske sjømannsmemoarer. Utgitt av Vestfold Historielag
- 1968: Vår gamle sjøfartskultur – en bok i serien "Norsk Kulturarv". Utgitt av Det Norske Samlaget
- 1969: Nordbyen 16 – (redaktør og forfatter sammen med Theoder Broch) bokhefte nr. 1 i serien "Gamle Tønsberg". Utgitt av Stiftelsen Gamle Tønsberg
- 1969: Storgaten 55 - Det spøker i Kossegården – (redaktør og forfatter sammen med Theoder Broch) bokhefte nr. 2 i serien "Gamle Tønsberg". Utgitt av Stiftelsen Gamle Tønsberg
- 1970: Gunnarsbø – (redaktør og forfatter sammen med Theoder Broch) bokhefte nr. 3 i serien "Gamle Tønsberg". Utgitt av Stiftelsen Gamle Tønsberg
- 1971: Slottsfjellet – (redaktør og forfatter sammen med Theoder Broch, og med bidrag også fra Kåre Holt og Gerhard Fischer) bokhefte nr. 4 utgitt i serien "Gamle Tønsberg". Utgitt av Stiftelsen Gamle Tønsberg
- 1982: Nedre Langgate 27 - Britanniagården – (redaktør og forfatter sammen med Fridtj. Jahnsen, og med bidrag også fra Jan E.G. Eriksson, Roar Hauglid og Svein Wollert-Nielsen) bokhefte nr. 8 i serien "Gamle Tønsberg". Utgitt av Stiftelsen Gamle Tønsberg
- 1982: Jarlsberg – (redaktør med bidrag fra Øystein Rian og Guthorm Kavli) bokhefte nr. 9 i serien "Gamle Tønsberg". Utgitt av Stiftelsen Gamle Tønsberg
- 1989: Fra Buskeroa til Semsbyen. En stasjonsby blir til – bokhefte nr. 10 i serien "Gamle Tønsberg". Utgitt av Stiftelsen Gamle Tønsberg
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Historisk befolkningsregister, Historisk befolkningsregister ID pc00000003185824, besøkt 13. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Digitalarkivet, Døde 1951-2014
- ^ «50 år». Tønsbergs Blad. 27. august 1973.
- ^ «Med verneverdige fremtidsplaner». Tønsbergs Blad. 30. mai 1987.
- ^ a b c «Erling Eriksen fyller 70 år og hedres av Vestfold historielag/VFM (1993)». Vestfold Historielag. Besøkt 13. januar 2022.
- ^ Håkon Livland. «Minneord - Erling Eriksen (1923-2012) - Haakon Livland (2009-2010-2011)». Vestfold Historielag. Besøkt 13. januar 2022.