Det første serbiske opprøret
Det første serbiske opprøret | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Serbernes samling i Orašac den 14. februar 1804, hvor Karađorđes opprør mot janitsjarene startet. | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Serbia Støttet av: Russland (1807-1812) Serbiske, rumenske, bulgarske og greske frivillige fra Østerrike, Bosnia, Hercegovina, Valakia og osmansk Kosovo[1] | Det osmanske riket
_________ Janitsjarer, ledet av dahijene (1804) | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Karađorđe Petrović
Miloš Obrenović I Milenko Stojković Veljko Petrović Jakov Nenadović | Selim III Suleiman Pasha |
Det første serbiske opprøret var en serbisk nasjonal revolusjon som varte fra 1804 til 1813. Revolusjonen var en reaksjon på at dahijene, janitsjarenes ledere, henrettet flere høytstående personer i det serbiske samfunnet tidlig i 1804 for å hindre opprør blant serberne.[2] I Serbia er dette kjent som Seca knezova (Slakten av knjazene).
Mange overlevde derimot janitsjarenes henrettelser, inkludert Karađorđe. I februar 1804 startet han et opprør i sentrale Serbia. Med militær støtte fra Det osmanske riket evakuerte janitsjarene Beograd i juli 1804, og søkte tilflukt på øya Ade Kaleh. En gruppe serbere drepte de fire dahijene, og janitsjarene ble bekjempet.[2]
Serberne ønsket økt selvstyre innenfor Det osmanske riket, men partene ble ikke enige, og i 1805 erklærte osmanene krig mot Serbia.[2]
Den serbiske hæren beseiret osmanene ved Ivankovac i 1805, Mišar, Deligrad og Beograd i 1806. Tross seierne ønsker mange av de serbiske militære lederne å avsette Karađorđe, og de organiserte en rekke opprør mot ham. I 1813 innledet osmanene en stor offensiv mot serberne, som slo ned opprøret.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.balkaninstitut.com/pdf/izdanja/balcanica/Balcanica_XXXVI_2005.pdf (Henholdsvis side 127, 122, 125 og 116)
- ^ a b c d «A Brief History of the Serbian Insurrections 1804-1817». www.napoleon-series.org. Besøkt 6. mai 2020.