Hopp til innhold

De amerikanske Jomfruøyer

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
De amerikanske Jomfruøyer
United States Virgin Islands

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
United in Pride and Hope

Kart over De amerikanske Jomfruøyer

Ligger vedDet karibiske hav
Grunnlagt31. mars 1917
Oppkalt etterJomfruøyene, USA
HovedstadCharlotte Amalie
TidssoneUTC-4
Areal
 – Totalt
 – Vann
346,36 kvadratkilometer
1 %
Vannfylt arealandel81,67 %
Befolkning87 146[1] (2020)
Bef.tetthet251,61 innb./kvadratkilometer
StyreformAmerikansk territorium
GuvernørKenneth Mapp
Offisielle språkEngelsk
Avhengig avUSA
ValutaAmerikansk dollar (USD)
Nasjonalsang«Virgin Islands March»
ISO 3166-kodeVI
Toppnivådomene.vi
Landskode for telefon+1340
De amerikanske Jomfruøyer på Commons

De amerikanske Jomfruøyer (offisielt engelsk United States Virgin Islands) er et amerikansk territorium og øygruppe i Leewardøyene i De små Antiller i Karibia. De amerikanske Jomfruøyer består av flere enn 80 av de sentrale øyene i øygruppen Jomfruøyene[2]. Territoriet består av fire bebodde øyer: Saint Croix, Saint John, Saint Thomas og Water Island. Øygruppen har et totalareal på 346,4 km² (133,7 mi2). Hovedstaden og den største byen er Charlotte Amalie på øya Saint Thomas. Ifølge CIA World Factbook har øyene 104 170 innbyggere i juli 2014, hvor mer enn 76 % er av afro-karibisk opprinnelse.[3] Den desidert viktigste næringsveien er turisme, mens også produksjon av rom er viktig for økonomien.[3]

De amerikanske Jomfruøyer var en dansk koloni, kjent som Dansk Vestindia, fra år 1672 (Saint Thomas), 1718 (Saint John) og 1733 (Saint Croix) til øyene ble solgt til USA den 31. mars 1917. Øyene er idag et av USAs fem bebodde biland og har status som et såkalt organisert uinnlemmet amerikansk territorium. Engelsk er idag det offisielle språket på øyene og de fleste av innbyggerne snakker Virgin Islands-kreol, et engelsk-basert kreolspråk. Mange stedsnavn er enda bevart på dansk og mange av innbyggerne har danske navn.[4] Danske uttrykk som "skål", "berg" (fjell) og "frickadella" (kjøttboller) er fortsatt brukt.[5] Veier refereres til som «gader» og hovedgaten i Charlotte Amalie kalles eksempelvis «Dronningens Gade».

Historie

[rediger | rediger kilde]

Opprinnelsesfolket

[rediger | rediger kilde]

De første innbyggerne på øyene var indianerne taino, arawak, kalinago og ciboney. Arkeologiske funn viser at ciboney-folket bodde her allerede i steinalderen og levde av jakt. De lagde redskap av stein og flint.[6] Arawakfolket seilte hit senere med kanoer fra det som idag er Venezuela og Brazil. De levde av fisking og jordbruk, og dyrket blant annet tobakk, bomull, mais, maniok og guava. Flere fjellmalerier og steinrisninger er funnet etter arawakfolket. Både arawak-indianerne og taino-indianerne levde side om side inntil kalinago-krigerne innvaderte øyene. Kalinago-folket ødela flere av landsbyene på øyene og drepte de fleste av arawak-folket.[7] Det er debattert om kalinago-folket også praktiserte kannibalisme.[8]

Kolonisering

[rediger | rediger kilde]

Den første europeeren som ankom øyene var Christofer Columbus på sin andre reise til Den nye verden i 1493.[9] Columbus kom først til øya Saint Croix og fortsatte derfra til både Saint Thomas og Saint John. Han ga øyene romersk-katolske navn: Santa Cruz, San Tomas og San Juan. Columbus kidnappet seks arawak-indianere for å lede ham rundt på øyene, noe som resulterte i en krig mellom lokalbefolkningen og de spanske sjøfarerne. Columbus forlot øyene uten å ha etablert en koloni, men spanjolene kom etter kort tid tilbake til øyene. Denne gang ble befolkningen konvertert med tvang til katolisisme, og ble brukt som slaver på plantasjene. Der produserte spanjolene for det meste tobakk, men senere også kaffe, sukker og bomull. På 1600-tallet var øyene i perioder kolonisert av både Storbritannia, Nederland og Frankrike.

Dansk Vestindia

[rediger | rediger kilde]
Svartskjeggs borg er en av mange bygninger gjenværende fra den danske kolonitiden.

Vestindisk-guineisk Kompagni koloniserte Saint Thomas for Danmark i 1672, Saint John i 1694 og i 1773 kjøpte Danmark den gjenværende øya, Saint Croix, fra Frankrike. Øyene ble underlagt kongen av Danmark-Norge i 1754 og fikk navnet Dansk Vestindia. Gjennom det meste av 1700- og 1800-tallet var økonomien hovedsakelig basert på sukkerproduksjon med afrikanske slaver. Øyene fungerte som et viktig ledd i den transatlantiske slavehandelen, som var hovedgrunnen til at Danmark valgte å kolonisere øyene. Den danske offiseren Peter von Scholten ble utnevnt til generalguvernør i 1835 og ti år senere brøt det ut slaveopprør på øya Saint Croix. Dette ledet guvernøren til å velge abolisjonisme, og den 3. juli 1848 ble slaveri forbudt i Dansk Vestindia.[10]

Kort tid etter gikk den slaveri-baserte økonomien inn i en krise. Danske politikere diskuterte salg av øyene i Folketinget for første gang i 1852.[11] I andre halvdel av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet forsøkte Danmark ved flere anledninger å selge øyene, henholdsvis til Tyskland og USA. Forsøk på en salgstraktat med USA feilet i 1867 og igjen i 1902.[4] Danske styresmakter gjorde flere forsøk på å gjenreise økonomien på øyene, men til liten suksess. Da første verdenskrig brøt ut i 1914 fryktet USA at Tyskland ville okkupere øyene og bruke dem som en base for ubåter.[12] Denne gangen ble USA og Danmark enige om et salg av øyene for 25 millioner amerikanske dollar i gull. Avtalen ble signert i august 1916 og øyene ble offisielt underlagt amerikansk suverenitet den 31. mars i 1917. 31. mars feires fremdeles på øyene som "Transfer Day".[13]

Under USA

[rediger | rediger kilde]

De amerikanske Jomfruøyers flagg ble offisielt tatt i bruk i 1921. Innbyggerne ble innvilget amerikansk statsborgerskap i 1927 og turisme ble raskt territoriets viktigste næringsvei. Øyene fikk sin første grunnlov og egen lovgivende forsamling i juli 1954.[14] Innenriksdepartementet hadde derimot kontrollen over øya Water Island inntil 1996, hvor øya ble gitt over til lokale myndigheter.[15]

Daværende presidentkandidat Barack Obama besøkte De amerikanske Jomfruøyer i mars 2008[16][17]

Geografi

[rediger | rediger kilde]
De amerikanske Jomfruøyers nasjonalpark på Saint John.
Magens Bay på Saint Thomas.

De amerikanske Jomfruøyer utgjør den sentrale delen av øygruppen Jomfruøyene og ligger øst for De puertorikanske Jomfruøyene og vest for De britiske Jomfruøyer. Øyene er lokalisert i Leewardøyene i De små Antiller i Karibia. Territoriet består av fire større øyer (Saint Thomas, Saint John, Saint Croix og Water Island), samt mer enn 70 mindre atoller. Samlet totalareal er på 346,4 km² (133,7 mi2), som er forholdsvis dobbelt så stort som det føderale hovedstatsområde, District of Columbia. De amerikanske Jomfruøyer ligger 1770 km sørøst for Florida, 966 km nord for Venezuela og 64 km øst for Puerto Rico. Administrativt deles øyene inn i tre distrikter (Saint Thomas, Saint Croix og Saint John) som igjen deles inn i 20 mindre distrikter. Det høyeste punktet på øyene er Crown Mountain på Saint Thomas med 474 meters høyde.

Saint Thomas har et areal på 80 km² og er av vulkansk opprinnelse. Saint John har et areal på 52 km² og kjennetegnes som Saint Thomas også av bakkelandskap. Den største øya, Saint Croix, har et areal på 218 km² og ligger 64 km sør for de andre to. Saint Croix er langt flatere enn både Saint John og Saint Thomas. De amerikanske Jomfruøyers nasjonalpark er 59 km² stor og utgjør 60 % av landarealet på Saint John, i tillegg til hele øya Hassel Island. Nasjonalparken består for det meste av tropisk skog og koralrev. Nasjonalparken har ca. 500 000 besøkende i året.[18]

Som følge av beliggenheten på grensen mellom de tektoniske platene Den nordamerikanske kontinentalplate og Den karibiske plate, opplever øyene relativt mange jordskjelv. Tropiske tyfoner og orkaner rammer også øyene, gjerne i orkansesongen mellom juni og november. De amerikanske Jomfruøyer har et tropisk klima med liten temperaturforandring året rundt. Det regner relativt mye i månedene september til november, mens februar og mars er de tørreste.

Politikk

[rediger | rediger kilde]
Senatet og guvernøren styrer fra hovedstaden Charlotte Amalie.

De amerikanske Jomfruøyer er et selvstyrt representativt demokrati der guvernøren har den utøvende makt. Den lovgivende makten har Senatet, bestående av femten senatorer som velges hvert andre år. Den dømmende makt har domstolene, som er uavhengig av både den lovgivende- og utøvende makt i tråd med maktdelingsprinsippet. De største politiske partiene er Det demokratiske parti, det lokale høyre-orienterte Independent Citizens Movement og Det republikanske parti. Som samtlige amerikanske territorier velger også øyene en representant uten stemmerett til Representantenes hus i Washington, D.C. Den nåværende representanten er Stacey Plaskett, mens guvernøren er Kenneth Mapp. Plaskett representerer Det demokratiske parti. Under guvernørvalget i november 2014 vant den uavhengige (men tidligere republikaneren) [19] Kenneth Mapp, som ble tatt i ed 5. januar 2015.[20][21]

Politisk status

[rediger | rediger kilde]

De amerikanske Jomfruøyer har status som et organisert, oversjøisk uinnlemmet territorium. Det har vært en del debatt om hvorvidt De amerikanske Jomfruøyer vil slå seg sammen med Puerto Rico, dersom Puerto Rico en gang i fremtiden skulle bli en amerikansk delstat. De amerikanske Jomfruøyer står på FNs liste over ikke-selvstyrte områder.[22] FNs spesialkomité for avkolonisering overvåker implementeringen av Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk, og følger den politiske utviklingen i De amerikanske Jomfruøyer. FNs generalsekretær Ban Ki-moon anerkjente derimot i august 2013 at folket i de ikke-selvstyrte områdene ikke nødvendigvis ønsker uavhengighet, men la vekt på at de må få et valg.[23] FN anser retten til selvstyre folket i et område som De amerikanske Jomfruøyer har for å være oppfylt dersom folket fritt kan velge mellom tre alternativer: 1) bli en selvstendig stat, 2) bli en assosiert stat i tilknytning til en annen uavhengig stat, eller 3) bli helt integrert i en annen uavhengig stat.[24]

Økonomi

[rediger | rediger kilde]

Turisme er den desidert viktigste næringsveien på De amerikanske Jomfruøyer og står for 57 % av BNP og ca. 50 % av sysselsettingen i 2010.[3] Øyene tar imot mer enn to millioner turister i året, der ca. 75 % ankommer med cruise til Charlotte Amalie. Charlotte Amalie mottar flere turister via cruise enn noen annen by i Karibia.[25] I 2010 besøkte 2,7 millioner turister øyene - 2,2 millioner via cruise og 536 000 via fly. Nesten 80 % av turistene kommer fra USA. Industri og offentlig sektor står også for en stor andel av sysselsettingen. Ca. en femdel av BNP kommer fra industri, særlig produksjon av rom, sukker, elektronikk, klokker og tekstiler[26] Jordbruket er lite, ettersom mye mat importeres, men det er noe jordbruk gjenværende på øya Saint Croix. Arbeidsløsheten er på 6,2 %.[3]

Mesteparten av energien kommer fra importert olje, noe som fører til at territoriet har mellom fire og fem ganger så høye strømkostnader som Det kontinentale USA.[27] Innbyggerne betaler ingen føderale skatter. Skatteinntektene går derfor kun til de lokale styresmaktene på øyene.[28]

Demografi

[rediger | rediger kilde]
Hovedgaten i Charlotte Amalie har navnet Dronningens Gade.

Ifølge CIA World Factbook har øyene en befolkning på 104 170 i juli 2014.[3] I 2010 var en majoritet på 76 % av afrikansk-karibisk opprinnelse, 15,6 % hvite, 1,4 % asiater og 6,6 % andre.[29] De fleste av innbyggerne stammer fra afrikanske slaver som ble brakt hit med tvang av tidligere kolonimakter. Det offisielle språket er engelsk, mens Virgin-Islands-kreol, et engelsk-basert kreolspråk, snakkes mest i dagligtale. Spansk snakkes av 16,8 %, hovedsakelig tilflyttere fra Puerto Rico og Den dominikanske republikk, mens 6,6 % snakker fransk, helst tilflyttere fra Haiti. 42 % av innbyggerne identifiserer seg som baptister, 34 % som romersk-katolske, 17 % som episkopale og 7 % annet. Av religiøse minioriteter finnes blant annet jøder,[30] rastafarianere og lutheranere. Den eldste lutherske kirken på Den vestlige halvkule er Frederick Lutheran Church i Charlotte Amalie.

Infrastruktur

[rediger | rediger kilde]

Den største og viktigste flyplassen er Cyril E. King lufthavn i Charlotte Amalie. Henry E. Rohlsen lufthavn er den største på øya Saint Croix. De amerikanske Jomfruøyer er det eneste territoriet under amerikansk suverenitet der bilene kjører på venstre side av veien. Som i samtlige amerikanske oversjøiske territorier er United States Postal Service (USPS) ansvarlig for postforbindelsen. Øyene bruker postkoden VI og postnumrene begynner med 008 etterfulgt av to tall til.[31] Telefonkoden er amerikanske +1 etterfulgt av 340.[32]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.census.gov/library/stories/2021/10/first-2020-census-united-states-island-areas-data-released-today.html; folketellingen i USA 2020; redaktør: Bureau of the Census; besøksdato: 17. mars 2022.
  2. ^ Allman-Baldwin, L. (2002). United States Virgin Islands, Part 1. New York Amsterdam News
  3. ^ a b c d e «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. april 2020. Besøkt 8. august 2014. 
  4. ^ a b «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. desember 2008. Besøkt 30. april 2009. 
  5. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 8. august 2014. 
  6. ^ Rouse, Irving (1992). The Tainos. Yale University Press. ISBN 0300051816. Side 5.
  7. ^ Hill, Jonathan David; Santos-Granero, Fernando (2002). Comparative Arawakan Histories: Rethinking Language Family and Culture Area in Amazonia. University of Illinois Press. ISBN 0252073843. Side 4.
  8. ^ Rouse, Irving (1992). The Tainos. Yale University Press. ISBN 0300051816. Side 22-23.
  9. ^ Traboulay, David M. (1994). Columbus and Las Casas. University Press of America. ISBN 0-8191-9642-8. Side 48.
  10. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. august 2014. Besøkt 8. august 2014. 
  11. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 5. september 2007. 
  12. ^ (no) «De amerikanske Jomfruøyer» i Store norske leksikon
  13. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. juni 2007. Besøkt 18. juni 2017. 
  14. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 5. november 2014. Besøkt 8. august 2014. 
  15. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 8. august 2014. 
  16. ^ https://thecaucus.blogs.nytimes.com/2008/03/24/obama-in-virgin-islands/?_php=true&_type=blogs&_r=0
  17. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. desember 2015. Besøkt 8. august 2014. 
  18. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. juli 2018. Besøkt 8. august 2014. 
  19. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. juli 2011. Besøkt 25. august 2010. 
  20. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. februar 2016. Besøkt 21. november 2014. 
  21. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. desember 2014. Besøkt 21. november 2014. 
  22. ^ «Non-Self-Governing Territories». De forente nasjoner. Besøkt 18. september 2013. 
  23. ^ «UN reasserts push to end colonialism». SBS Radio. 26. august 2013. Besøkt 19. september 2013. 
  24. ^ «Principles which should guide Members in determining whether or not an obligation exists to transmit the information called for under Article 73 e of the Charter». Refworld, UNHCR. 15. desember 1960. Besøkt 19. september 2013. 
  25. ^ Randall Peffer, Randall S. Peffer: Virgin Islands. Lonely Planet, 2001. ISBN 0864427352. Side 92.
  26. ^ https://snl.no/Virgin_Islands
  27. ^ https://cleantechnica.com/2012/02/19/us-virgin-islands-launches-15-year-energy-initiative-to-reduce-fossil-fuel-use-60/
  28. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 29. februar 2020. Besøkt 8. august 2014. 
  29. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. februar 2013. Besøkt 23. mars 2013. 
  30. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. november 2012. Besøkt 8. august 2014. 
  31. ^ https://www.zip-codes.com/city/VI-ST-THOMAS.asp
  32. ^ https://www.nanpa.com/

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=De_amerikanske_Jomfruøyer&oldid=24756873»