Christian Sandal
| Christian Sandal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. okt. 1872 Bergen (Bergen stiftamt) | ||
| Død | 17. mai 1951 (78 år) Bergen (Hordaland) | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Rasmus Christian Olaus Sandal (1872–1951) var en norsk skuespiller, teatersjef, teaterregissør og sceneinstruktør som hovedsakelig virket ved Den Nationale Scene i Bergen.[1]
Oppvekst
[rediger | rediger kilde]Sandal vokste opp i Bergen som ett av fire barn til Oline (født Vestre) og Samuel Sandal. Faren drev en matvarebutikk i strøket Marken i Bergen sentrum, hvor han hovedsakelig solgte varer i fra sitt hjemsted Jølster.[1] Da Rasmus (det var først som ung voksen at han skiftet over til å bruke Christian) var 9 år gammel tok hans far ham for første gang med til en teaterforestilling ved Den Nationale Scene, og denne opplevelsen ble så stor for gutten at han allerede da bestemte seg for at at det var ved teater han ville arbeide.[1] Sammen med "guttene i gaten" begynte han å spille teater for et publikum.[2] I begynnelsene hadde de forestillingene hjemme hos hverandre, men gikk etter hvert over til trykte plakater og lån av ulike offentlige lokaler som et kjellerlokale i Hotel Norge (Bergen).[1][3] Sandal og vennen Hjalmar Meidell lagde også et dukketeater sammen som de kalte "Delldal", et navn skapt ut ifra en kombinasjon av deres to etternavn.[2][3] Repertoaret til "Delldal" bestod av alt fra selvskrevne tekster, til eldre klassikere og nyere dramatikk som Henrik Ibsens Fruen fra havet.[3] Teaterinteressen opptok så mye av Sandal sin tid at han ikke ikke greide å fullføre gymnasstudiene ved Bergen Katedralskole[3] og han begynte så som kontorlærling hos en av byens kjøpmenn[1].
Læretid og de første år som skuespiller
[rediger | rediger kilde]Høsten 1892 søkte han om å få komme inn ved Den Nationale Scene i Bergen, men fikk avslag fra daværende teatersjef Johan Irgens-Hansen.[1] Sandal sendte da en søknad om å bli opptatt som elev ved Dagmarteatret, som til tross for at det kun var 10 år gammelt var regnet som et av Københavns bedre teatre på den tiden[1]. Han fikk da invitasjon til å prøvespille, og prøven gikk så bra at han ble antatt ved teaterets elevskole vinteren 1893, bare 20 år gammel.[1] Etter bare ett halvt år ved Dagmarteatret fikk han sommeren 1893 et engajementstilbud fra teatersjef Irgens-Hansen ved Den Nationale Scene i Bergen som han takket nei til. Han valgte å fortsette som elev ved Dagmarteatret frem til han fikk et nytt tilbud om engasjement fra teateret i sin hjemby Bergen. Han debuterte så ved Den Nationale Scene den 28. januar 1894 i rollen som Octave i Scapins Skøierstreker av Molière.[1] Han kom etterhvert inn teaterets faste ensemble.[1] Den 11. desember 1895 fikk han avisenes overskrifter, da han han valgte på åpen gate å overfalle med flere slag redaktør Joachim Lampe ved det ferske bergenske ukebladet Revyen da han over en tid hadde latt seg irritere over dennes teaterkritikker. Joachim Lampe var for øvrig gift med skuespillerinnen Julie Lampe. Sandal endte med i retten å måtte betale en bot og saksomkostninger på til sammen 80 kroner. Senere i livet ble Sandal og ekteparet Lampe meget gode venner.[1]
Tiden i Kristiania og Norsk Skuespillerforbund
[rediger | rediger kilde]I 1897 flyttet Sandal til Kristiania for å ta jobb ved Harald Ottos Teater. Under denne tiden i hovedstaden var han også en av de 28 stifterne av Norsk Skuespillerforbund den 27. oktober 1898. I tidsrommet 1900 til 1909 og fra 1911 til 1920 ble Sandal formann for Bergen krets av Norsk skuespillerforbund. Og den 27. oktober 1948 på 50-årsdagen for stiftelsen av skuespillerforbundet ble Sandal utnevnt til æresmedlem.[1]
Tilbake til Bergen
[rediger | rediger kilde]1. september 1899 åpner Nationaltheatret i Kristiania, og mange av skuespillerne ved Den Nationale Scene i Bergen søkte seg dit. Sandal derimot velger høsten 1899 å dra den motsatte veien tilbake til teateret i sin hjemby Bergen[1]. Fra 1906 fikk han også den betrodde stillingen som regissør, ved siden av å være skuespiller. En stilling han sa opp fra 1. januar 1908. Fra høsten 1909 til 1911 arbeidet Sandal for det omreisende teateret Nationalturneen som var ledet av Ludovica Levy. Da dette opphørte i 1911 vendte han tilbake til Den Nationale Scene i Bergen. Han arbeidet ved DNS resten av sitt yrkesaktive liv.[1]
Administrative stillinger og sceneinstruktør
[rediger | rediger kilde]Når Sandal kommer tilbake i 1911 får han avslag på sin søknad om å skuespiller, men blir i stedet satt inn i ulike administrative stillinger og vil resten av sitt yrkesaktive liv kun gjøre biroller som skuespiller. Sandal blir ved hjemkomsten til Bergen i 1911 først tilsatt som Inspektør[4], en nyopprettet stilling etter at teateret slo sammen de to deltidsstillingene garderobeinspektør og økonomiinspektør.[1] Sandal hadde noe erfaring med økonomi fra han gikk i kjøpmannslære i sin ungdom. Og garderobeinspektørens fremste oppgave var å ta seg av det meste rundt kostymer og Sandal hadde i en årrekke studert moter og stilarter.[1] Fra 1913 fikk han også ansvaret for teaterets programblad og ble også teaterets sekretær. Teatersekretær var en betrodd og respektert stilling med eget kontor, og i realiteten teatersjefens høyre hånd, stedfortreder og sekretær.[1]
Ved siden av disse administrative stillingene debuterer også Sandal den 1. september 1916 som sceneinstruktør med Gengangere av Henrik Ibsen, hvor han stort sett kun høstet god kritikk i pressen for sin debut.[1][4] Sandal fortsatte å gjøre jobber som teaterinstruktør resten av sin karriere ved teateret.[1]
Teatersjef
[rediger | rediger kilde]Da Ludvig Bergh ble tilsatt i 1909 var han den 13 teatersjefen siden gjenreisingen av teateret i 1876. Men med ham ble det langt mer stabilitet, og han hadde stillingen i hele 15 år. Ved sin side hadde han de fleste av disse årene inspektøren og senere sekretæren Christian Sandal, og det var normalt Sandal som var hans stedfortreder når han var bortreist. Den 22. oktober 1924 dør teatersjef Bergh på et hotellrom i Oslo under en reise[1][4]. Styret måtte da samles hurtig og de innsetter Christian Sandal som midlertidig teatersjef frem til ny teatersjef kan tilsettes[4]. Sandal velger å ikke søke stillingen til tross for at mange oppfordret ham.[1] Som fungerende teatersjef sitter Sandal i nesten ett år, og mange mener han ledet teateret ganske likt med det forgjengeren Ludvig Bergh hadde gjort.[1] Ved innledningen til 1925/26 sesongen overtok Thomas Thomassen som teatersjef[4].
Kongens fortjenstmedalje
[rediger | rediger kilde]Den 25. oktober 1926 feiret Den Nationale Scene sitt 50-årsjubileum og dette ble behørig feiret med mange nye teaterstykker. Det var forestillinger både morgen og kveld den 25 og 26. oktober både i teateret, og ved den tidligere teaterbygningen (brukt frem til 1909) som nå til daglig var leid ut av teateret til kino. Sandal hadde ansvaret for en av jubileumsforestillingene - De Nygifte av Bjørnstjerne Bjørnson.[1] Kronprins Olav var tilstede ved hele arrangementet, og på scenefesten om kvelden den 25. oktober delte han på vegne av sin far Kong Haakon 7 ut Kongens fortjenstmedalje i gull til Christian Sandal og også skuespillerinnen Magda Blanc.[1][4]
Hans senere år
[rediger | rediger kilde]
Frem til utgangen av 1930 fortsatte Sandal som garderobeinspektør, sekretær og instruktør for mange store stykker[4]. Ifra 1. januar 1931 valgte teaterets styre å ansette en egen sekretær og økonomiinspektør, og da fikk Sandal mer tid og mulighet til å dyrke sin interesse i å være instruktør.[1] I 1934 velger den nå 61 år gamle Christian Sandnes å si opp sin stilling ved teateret og bli pensjonist. Ifra sommeren 1935 begynner Sandal å skrive teaterstoff for Bergens Tidende. Blant annet skriver han for avisen 16 portretter av kjente daværende og tidligere skuespillere ved Den Nationale Scene. Han skriver også teaterkritikk og skildringer fra teatre i både inn og utland - blant annet fra København som han hadde hatt en sammenhengende god kontakt med tilbake til den gangen han som ung hadde vært student der.[1]
Seksualitet
[rediger | rediger kilde]Sandal og hans barndomsvenn Hjalmar Meidell nevnes av flere som del av et relativt åpent homofilt miljø i Bergen.[2] [5]. Om en prøver å lese mellom linjene i Meidell sin selvbiografi "Minner fra guttedagene, teaterminner og annet"[3] beskriver han vennskapet deres på side 8 og 9 med ord som "beslektede sjeler"[2] "fannt hinnannen" "kan hende vi hadde både forstann og hjerte" "ikke om det liv men det skinnliv vi levet. Ti fantasien kan aldri nøie seg med realiteter".[3]
Christian Sandal døde den 17. mai 1951 i sin hjemby Bergen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z Gaarder Losnedahl, Kari (1989). «Christian Sandal». Christian Sandal og 16 store samtidige scenekunstnere i Bergen. Bergen: Den Nationale Scene, Bergens Teatermuseum. s. 2–28. ISBN 82-90964-00-5.
- ^ a b c d «Christian Sandal og Hjalmar Meidell». Skeivt arkiv. 17. juli 2015. Besøkt 18. september 2022.
- ^ a b c d e f Meidell, Hjalmar (1930). Minner fra guttedagene, teaterminner og annet. Bergen: Ed. B. Giertsen A/S.
- ^ a b c d e f g Årseth, Asbjørn (1969). Den Nationale scene, 1901-1931. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
- ^ «Husets hemmeligheter». www.bt.no. Besøkt 18. september 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Christian Sandal hos Sceneweb