CMOS
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Komplementær metalloksidhalvleder (Komplementær MOS eller CMOS) er en hovedklasse av integrerte kretser (IC). Disse IC'ene inkluderer mikroprosessor, mikrokontroller, statisk minne, og andre digitale logiske kretser, som for eksempel bildebrikker i digitalkameraer. CMOS kretser brukes også i analog elektronikk.
CMOS topologi
[rediger | rediger kilde]
Det som gjør CMOS komplementær er at designet inneholder to enheter som er komplementære for hverandre: NMOS og PMOS. PMOS brukes stort sett i opptrekksnetverket, og NMOS i tilsvarende nedtrekksnettverket. Siden disse nettverkene er komplementære vil ingen være «på» samtidig og en får derfor minimalt med statisk strøm mellom forsyningene. Ren NMOS design, altså før CMOS design, var opptrekksnetverket erstattet med passive komponenter. Da opptrekket og nedtrekket ikke er komplementært vil det gå en statisk strøm når NMOS'en er «på». Dette begrenset antallet transistorer det var mulig å realisere på én chip før det statiske effektforbruket ble for stort. Blant annet Intels 4004 (1972) og 8080 (1974) prosessorer var NMOS-logikk. For å kunne ha flere transistorer på én chip måtte man bli kvitt problemet med statisk strøm.
Historisk perspektiv
[rediger | rediger kilde]- 1925: J. E. Lilienfeld (Canada) og O. Heil (England) (uavhengig av hverandre i 1935), "The Basic principal Behind MOSFET in a patent"
- 1963: Første CMOS IC, introdusert av Wanlass
- 1970: Første 4kbit minne i nmos logikk.
- 1972: "4004": Første mikroprosessor fra intel i nmos logikk.
- 1974: "8080": mikroprosessor fra Intel i nmos logikk.