Hopp til innhold

Bitestikkelbetennelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Epididymitt
Betent bitestikkel hos en voksen mann: A) Oversiden av epididymis, B) Midtdelen av epididymus, C) Underdelen av epididymis, og D) Vas deferens
Område(r)Urologi
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeN45.0
ICD-9-kode604
ICPC-2Y74
DiseasesDB4342
MedlinePlus001279
eMedicinemed/704 
MeSHD004823

Bitestikkelbetennelse (latin: epididymitt, som betyr betent epididymis) er en betennelse i bitestikkelen hvor sperm modnes og lagres. Som regel skyldes betennelsen en infeksjon i urinrøret som sprer seg langs sædlederene og ned til bitestikkelen, og i dag er klamydia den vanligste årsaken til bitestikkelbetennelse i Norge.[1]

Tilstanden kan enten være akutt eller kronisk. Dersom betennelsen er akutt vil pasienten i tillegg til smerter ofte få en tydelig betennelse med hevelse og varmeutvikling i pungen, mens det ved betennelse som ikke er kronisk ofte kun kan være smertene som er det eneste symptomet og tilstanden vil derfor ikke være så lett å diagnostisere klinisk. Kronisk betennelse er ofte en ettervirkning av en tidligere akutt betennelse.

Både ved akutt og kronisk betennelse kan smertene variere fra milde til mer alvorige, og en eller begge bitestiklene kan bli større og hardne til. Smertene vil vanligvis komme og gå syklisk og kan vare fra mindre enn en time til flere dager om gangen.[2] Tilstanden er den vanligste årsaken til at voksne menn tar kontakt med helsevesenet grunnet smerter fra testiklene, og forskning har vist at så mye som ca. 80 % av alle mannlige besøk hos urologer angående smerter fra pungen handler om kronisk bitestikkelbetennelse.[3]

Symptomene på bitestikkelbetennelse kan for vanlige personer være vanskelige å skille fra den mer alvorlige tilstanden testikkelvridning, og begge deler kan faktisk oppstå samtidig. En lege kan imidlertid enkelt utelukke testikkelvridning ved å kontrollere at refleksene som sørger for heving av testikkelen i respons av stryking på øvre indre lår fungerer, og dersom diagnosen fremdeles ikke er helt klar kan legen foreta en undersøkelse med ultralyd.

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Bitestikkelbetennelsen blir enten klassifisert som akutt, subakutt eller kronisk avhengig av varigheten på symptomene.[4]

Akutt bitestikkelbetennelse

[rediger | rediger kilde]
Hevelse hos en pasient med bitestikkelbetennelse

Akutt betennelse utvikles i løpet av et par dager, og som regel med smerter og hevelse i bare én testikkel som også vil henge lavt i pungen.[5] Ofte vil pasienten fortelle om smertefull urinering (dysuri) eller utflod,[5] og feber er også et vanlig symptom.

Kronisk bitestikkelbetennelse

[rediger | rediger kilde]

Når man har passert seks uker med betennelse går man over til å kalle tilstanden kronisk, og det er da typisk å fortsatt ha betennelse uten at det er noen infeksjon til stede. Pasienten kan ha et smertefullt punkt på bitestikkelen, selv om alt ser ut til å være normalt ved palpasjon. Palpasjonen kan likevel avdekke at bitestikkelen er uvanlig hard. De fleste som får kronisk bitestikkelbetennelse har symptomer som varer over fem år.[3]

Det kan da være aktuelt å luke ut andre andre lidelser som kan gi konstante smerter i pungen som for eksempel testikkelkreft (selv om det ofte er uten smerter), forstørrede årer i pungen eller en cyste på bitestikkelen ved hjelp av ultralyd. I tillegg er nervene i pungområdet nært knyttet til de i nedre del av magen som noen ganger kan forårsake magesmerter som ligner på brokk, men som egentlig bare er referert smerte fra bitestikkelen.

Årsaker

[rediger | rediger kilde]

Selv om urinveisinfeksjoner hos menn generelt er sjeldne, er det bakterieinfeksjoner som er den vanligste årsaken til akutt epididymitt[4] ved at bakteriene kommer inn i gjennom urinrøret og deretter går ned gjennom sædlederne til bitestikkelen. Det er sjeldent at infeksjonen kommer via blodet.

Bakterielle infeksjoner

[rediger | rediger kilde]

I seksuelt aktive menn er klamydia årsaken til 2 av 3 akutte tilfeller, etterfulgt av gonoré og E. coli og andre bakterier som forårsaker urinveisinfeksjon. Særlig blant menn over 35 år hvor årsaken er E. coli er det ofte på grunn av problemer med å urinere,[5][6] som for eksempel ved forstoppelse eller godartet prostataforstørrelse. E. coli er mer vanlig som årsak hos gutter før puberteten, hos eldre menn, og hos menn som har sex med menn. Mindre vanlige mikrober er ureaplasma, mycobacterium og cytomegalovirus, eller cryptococcus hos pasienter med hiv-infeksjon.

I de fleste tilfeller hvor bakterier er årsaken vil det bare være smerter på en side av pungen, mens den andre er fri for smerte.[7]

Ikke-infeksiøse årsaker

[rediger | rediger kilde]

Det er også mulig at en bitestikkelbetennelse oppstår uten at det har vært en infeksjon til stede, for eksempel ved refluks av steril urin (uten bakterier) som kommer ned gjennom sædlederne. Dette kan skje ved mye urin i urinblæren under tung styrketrening, og det er derfor anbefalt for menn å gå på toalettet før styrketrening.[8]

Hos barn kan bitestikkelbetennelse være en reaksjon etter å ha hatt en infeksjon med enterovirus, adenovirus eller mycoplasma pneumoniae. Et par sjeldne og ikke-smittsomme årsaker til kronisk bitestikkelbetennelse er sarkoidose (mer utbredt hos svarte menn) og Behcets sykdom.[3]

Enhver form for bitestikkelbetennelse kan være forårsaket av kirurgi rundt urinsystemet og kjønnsorganene, inkludert prostatektomi og kateterisering av urin. Man kan også få symptomer som ligner kronisk bitestikkelbetennelse som langsiktige komplikasjoner etter vasektomi.[9][10] Bitestikkelbetennelse kan også skyldes medisiner som amiodaron.[11]

Komplikasjoner

[rediger | rediger kilde]

Ubehandlet akutt bitestikkelbetennelse kan i verste fall føre til dannelse av verkebyller og testikkel-infarkt.

Kronisk bitestikkelbetennelse vil vanligvis føre til permanent skade eller ødeleggelse av bitestikkelen og testikkelen som fører til infertilitet og / eller hypogonadisme, og en infeksjon kan spre seg videre i kroppen. Kronisk smerte er også vanlig ved ubehandlet kronisk bitestikkelbetennelse.[12]

Man tror at kroniske tilfeller til slutt stort sett vil «brenne ut» dersom de forblir ubehandlet, men dette kan ta fra år til tiår.[12] Enkelte medisiner relatert til prostata har imidlertid vist seg å være effektive i behandling av kronisk bitestikkelbetennelse, inkludert doxazosin.[13]

Epidemiologi

[rediger | rediger kilde]

I USA utgjør bitestikkelbetennelse 1 av 144 (0,69 %) polikliniske besøk hos menn mellom 18-50 år.[4] Pasientene er stort sett mellom 16-30 år og 51-70 år.[4]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://snl.no/.sml_artikkel/epididymitt
  2. ^ Freitas, John (2003). «Scrotal scintigraphy». I Sandler, Martin P.; Coleman, R. Edward; Patton, James A.; Gottschalk, Alexander. Diagnostic nuclear medicine (4. utg.). Philadelphia, PA: Lippincott, Williams, & Wilkins. s. 909. ISBN 0781732522. 
  3. ^ a b c Kavoussi, Parviz K.; Costabile, Raymond A. (2011). «Disorders of scrotal contents: orchitis, epididimytis, testicular torsion, torsion of the appendages, and Fournier's gangrene». I Chapple, Christopher R.; Steers, William D. Practical urology: essential principles and practice. London: Springer-Verlag. ISBN 978-1-84882-033-3. 
  4. ^ a b c d Trojian TH, Lishnak TS, Heiman D (2009). «Epididymitis and orchitis: An overview». Am Fam Physician. 79 (7): 583–7. PMID 19378875. 
  5. ^ a b c Brown, Jeremy (2008). Oxford American Handbook of Emergency Medicine. New York: Oxford University. s. 992. ISBN 978-0-19-518924-7. 
  6. ^ Smith DM (1. september 2008). «A Really Big Pain: Acute Epididymitis». The AIDS Reader. 
  7. ^ Marr, Lisa (2007). Sexually Transmitted Diseases: A Physician Tells You What You Need to Know (Second utg.). Johns Hopkins University. ISBN 9780801886591. 
  8. ^ [www.bodybuilding.com/fun/drryan21.htm Bodybuilding.com - Epididymitis - Why You Should Go To The Bathroom Before You Lift.]
  9. ^ Schwingl PJ, Guess HA (2000). «Safety and effectiveness of vasectomy». Fertil. Steril. 73 (5): 923–36. PMID 10785217. doi:10.1016/S0015-0282(00)00482-9. 
  10. ^ Raspa RF (1993). «Complications of vasectomy». American Family Physician. 48 (7): 1264–8. PMID 8237740. 
  11. ^ Ibsen HH, Frandsen F, Brandrup F, Møller M (1989). «Epididymitis caused by treatment with amiodarone». Genitourin Med. 65 (4): 257–8. PMC 1194364 Åpent tilgjengelig. PMID 2807285. 
  12. ^ a b Nickel, J. Curtis; Beiko, Darren T. (2007). «Chapter 23:prostatitis, orchitis, and epididymitis». Diseases of the kidney and urinary tract. 1 (Eighth utg.). Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. s. 645. ISBN 978-0-7817-9307-0. 
  13. ^ Zhou, YC (2010–2012). «Kidney-tonifying and dampness-expelling Chinese herbal medicine combined with doxazosin for the treatment of chronic epididymitis». Zhonghua Nan Ke Xue. 16 (12): 1143–6. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bitestikkelbetennelse&oldid=24826126»