Bannkulturen

Bannkulturen er et generelt begrep for den senmesolittiske flintindustrien i nordlige Irland og på øya Man i Irskesjøen. Kulturen er navngitt etter elven Bann, den lengste elven i Nord-Irland.

Arkeologen professor Peter Woodman fra University College Cork mener at Bannkulturens steinindustri var en del av et omfattende nettverk og distribusjon til andre mesolittiske kulturer i Irland mellom 5500 og 3800 f.Kr.

Kjennetegn og levninger

Kulturen utmerket seg særlig med bruken av store steinflak, såkalte «bann-flak», og av en spesiell arbeidsteknikk med larnittflint. Bann-flak var store bladformede flintblader, spisse i den ene enden og butte i den andre. De ble brukt som spydspiss festet til skaft av tre. Woodman definerte spydspissene som enkelt bearbeidede store flak, uten tange av betydning. De kom i to former, langstrakte eller bladformet på mindre enn 3,2 cm på tvers.