Ayn Rand
| Ayn Rand | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Алиса Зиновьевна Розенбаум, Alisa Zinovyevna Rosenbaum, אליסה זינובייבנה רוזנבאום 2. feb. 1905[1][2][3][4]  St. Petersburg | ||
| Død | 6. mars 1982[1][2][3][5] (77 år) Manhattan | ||
| Beskjeftigelse | Dramatiker, filosof, romanforfatter, manusforfatter, litteraturkritiker, essayist, journalist, science fiction-forfatter, skribent | ||
| Utdannet ved | Statsuniversitetet i St. Petersburg | ||
| Ektefelle | Frank O'Connor (1929–1979) | ||
| Nasjonalitet | 7 oppføringer
Det russiske keiserdømmet (–1917)
Sovjetunionen (1917–1931) USA (1931–)[6][7] Den russiske republikk Sovjet-Russland Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk statsløshet | ||
| Gravlagt | Kensico Cemetery[8] | ||
| Medlem av | American Writers Association Motion Picture Alliance for the Preservation of American Ideals | ||
| Utmerkelser | Prometheus Award - Hall of Fame (1987) (for verk: Høysang) Prometheus Award - Hall of Fame (1983) (for verk: De som beveger verden) | ||
| Påvirket av | Aristoteles, Ludwig von Mises, Carl Menger, Isabel Paterson, Thomas Aquinas, Albert Jay Nock, Fjodor Dostojevskij, Victor Hugo, Edmond Rostand, Friedrich Schiller, Russian symbolism, Rose Wilder Lane | ||
| Signatur | |||
 | |||
Ayn Rand (født Alisa Zinovjevna Rozenbaum [ russisk: Алиса Зиновьевна Розенбаум] 20. januarjul./ 2. februar 1905greg. i St. Petersburg, død 6. mars 1982 i New York) var en russiskfødt amerikansk forfatter og filosof.
Rand flyktet i 1926 fra Sovjetunionen til USA, hvor hun blant annet arbeidet som manusforfatter i Hollywood for regissøren Cecil B. DeMille og andre. Som statist i filmen The King of Kings traff hun skuespilleren Frank O'Connor. De giftet seg 15. april 1929 og forble gift til hans død i 1979.
Virke
[rediger | rediger kilde] |
Ayn Rand skapte objektivismen, et filosofisk system i den aristoteliske tradisjon, som bygger på, og handler om individualisme, rasjonalitet, rasjonell egoisme og politisk frihet, som hun mener bare kan realiseres ved å blant annet fjerne all offentlig velferd og reguleringer, og å innføre et minarkisk styresett og laissez-faire-kapitalisme. Dette filosofiske systemet utviklet bygget på mange av de dominerende strømningene fra 1920- til 1960-tallet.[klargjør] Arbeidet hviler sterkt på populære forretningsteorier etter første verdenskrig og tankegods innen økonomisk liberalisme utviklet av blant annet Friedrich Hayek og Murray Rothbard. Forfatteren skrev gjennom flere tiår flere skjønnlitterære verker der livssynet sterkt satte preg på fortellerstemme og uttrykk: We the Living (1936), Anthem (1938, på norsk som Høysang, 1984), The Fountainhead (1943, på norsk som Kildens utspring, 1949, 1982, 1994) og Atlas Shrugged (1957, på norsk som De som beveger verden, 2000). Hun fortsatte arbeidet med filosofiske og akademiske tekster og skrev en rekke essays fram til sin død.
Hennes bøker selges fortsatt. Mars 2009 lå Atlas Shrugged som nummer femti på bestselgerlistene til Amazon.com. Det har blitt spekulert i om gode salgstall kunne skyldes finanskrisen i 2008 og debatten i kjølvannet av denne.[9][ikke i angitt kilde]
Atlas Shrugged ble dårlig mottatt av litteraturkritikere, og Ayn Rand gikk inn i en to års depresjon hun kom ut av først etter møter med unge lesere og fans i studiesirkler arrangert av elskeren Nathaniel Branden. Ekteparet Nathaniel og Barbara Branden tilhørte en kjerne av beundrere som samlet seg i Rands leilighet i New York. Rand kalte dem "the class of 43" fordi de kom til henne etter den første store suksessen med Kildens utspring. En deltaker på disse samlingene var Alan Greenspan som senere ble formann for sentralstyret i Federal Reserve System, USAs sentralbank.
Nathaniel Branden startet i 1957 et institutt for å spre Ayn Rands tenkning. Nathaniel Branden Institute og tidsskriftet Objectivist ble viktige institusjoner i det objektivistiske miljøet. Ayn Rand deltok ofte i samtaler med studenter og reiste rundt på universitetene. Da Nathaniel Branden forelsket seg i en ung skuespillerinne holdt han det skjult for Ayn Rand lenge, og bruddet i 1968 der Ayn Rand blant annet anklaget Nathaniel Branden for økonomisk utroskap ble slutten på instituttet.
I andre media
[rediger | rediger kilde]Kildens utspring ble filmatisert i 1949 med Gary Cooper i hovedrollen og Ayn Rand skrev selv manuskriptet.[trenger referanse]
En biografisk film om hennes liv, Ayn Rand: A Sense of Life, ble nominert til Oscar som beste dokumentarfilm i 1997.[trenger referanse]
Politisk og sosial innvirkning
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Objektivismen
USA
[rediger | rediger kilde]Donald Trump har beskrevet seg selv som en Ayn Rand-fan. Han sa at han kunne identifisere seg med den fiktive romanfiguren Howard Roark, en individualistisk og kompromissløs skyskraper-arkitekt som raste mot det etablerte.[10]
Ayn Rand er stort sett oversett i venstreintellektuelle fagfilosofiske kretser.[11][trenger bedre kilde]
Leonard Peikoff var den juridiske[klargjør] arving til Ayn Rand, og har en framtredende rolle i The Ayn Rand Society, der de filosofiske tankene hennes står sentralt.
Norge
[rediger | rediger kilde]Foreningen for Studium av Objektivismen, forkortet FSO ble startet i 1972 med sete i Oslo. Det er et samlingssted for personer som ønsker å studere objektivismen nærmere. Foreningen ble opprinnelig dannet som en studentforening ved Universitetet i Oslo. FSO er registrert som en campus-club som samarbeider med The Ayn Rand Institute i Los Angeles.[12]
Det har blitt skrevet flere bøker om Ayn Rand. Tidligere leder i Det liberale folkepartiet (DLF) Vegard Martinsen (født 1955) utga blant annet i 2003 boken Fornuft, egoisme, kapitalisme: essays om Rand.
Minst to norske partibevegelser har nevnt Ayn Rands filosofi som inspirasjon for sine ideologiske plattformer: Det Liberale Folkepartiet[13] og Liberalistene.[14]
Flere fremtredende norske politikere fra andre partier på høyresiden, som Høyre og Frp skal også være begeistret for forfatteren Ayn Rand; tidligere statsråder som Siv Jensen (finansminister), Torbjørn Røe Isaksen (næringsminister og arbeids- og sosialminister) og Sylvi Listhaug (landbruksminister mv.) har gått så langt som å kalle henne for sin favorittforfatter.[15]
Det er imidlertid omstridt om Rands tankegods har hatt noen betydelig innflytelse på norsk samfunnsliv.[16]
Bøker
[rediger | rediger kilde]Skjønnlitteratur
[rediger | rediger kilde]- We The Living (1936)
- Høysang (Anthem) (1938)
- Kildens utspring (The Fountainhead) (1943)
- De som beveger verden (Atlas Shrugged) ( (1957)
Sakprosa
[rediger | rediger kilde]- For the New Intellectual (1961)
- The Virtue of Selfishness ("egoisme er en dyd";[17] med bidrag fra Nathaniel Branden) (1964)
- Capitalism: The Unknown Ideal (med bidrag fra Nathaniel Branden, Alan Greenspan og Robert Hessen) (1966)
- Introduction to Objectivist Epistemology (1967)
- The Romantic Manifesto (1969)
- The New Left: The Anti-Industrial Revolution (1971)
Utgitt post mortem
[rediger | rediger kilde]- Philosophy: Who Needs It (1982)
- The Early Ayn Rand (redigert og kommentert av Leonard Peikoff) (1984)
- The Voice of Reason: Essays in Objectivist Thought (redigert av Leonard Peikoff; bidrag fra Peikoff og Peter Schwartz) (1989)
- Introduction to Objectivist Epistemology, andre utgave (redigert av Harry Binswanger; bidrag fra Leonard Peikoff) (1990)
- Letters of Ayn Rand (redigert av Michael S. Berliner) (1995)
- Journals of Ayn Rand (redigert av David Harriman) (1997)
- Ayn Rand's Marginalia : Her Critical Comments on the Writings of over Twenty Authors (redigert av Robert Mayhew) (1998)
- The Ayn Rand Column: Written for the Los Angeles Times (redigert av Peter Schwartz) (1998)
- Russian Writings on Hollywood (redigert av Michael S. Berliner) (1999)
- Return of the Primitive: The Anti-Industrial Revolution (utvidet versjon av The New Left; redigert av Peter Schwartz og med bidrag fra samme person) (1999)
- The Art of Fiction (redigert av Tore Bøckmann) (2000)
- The Art of Nonfiction (redigert av Robert Mayhew) (2001)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ayn-Rand, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118903012, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/3777, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Vegetti Catalog of Fantastic Literature, Vegetti Catalog of Fantastic Literature NILF ID 14387[Hentet fra Wikidata]
- ^ filmportal.de, Filmportal-ID a2d1e711688240b5a141840607759221, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ayn Rand Biographical FAQ», besøkt 28. januar 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI khwz1d535q7x28b, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 20. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ayn Rand selger bedre enn noen gang», E24.no (13. desember 2009), besøkt 16. desember 2009
- ^ «Sjelefrender eller erkefiender? | NY TID». NY TID. 1. desember 2017. Besøkt 2. august 2018.
- ^ Johansen, Tor D. (2014). «Historiens ondeste menneske? Ayn Rand og Immanuel Kant». Materialisten nr. 1/2, side 97-123.
- ^ «Foreningen for Studium av Objektivismen». www.objektivisme.no. Besøkt 2. august 2018.
- ^ «Det Liberale Folkepartiet». www.stemdlf.no. Arkivert fra originalen 2. august 2018. Besøkt 2. august 2018.
- ^ «Hva er Objektivismen?». Liberalistene. Besøkt 2. august 2018.
- ^ «Er Ayn Rand en politikkens Darth Vader eller en glitrende ledestjerne?». Aftenposten. Besøkt 2. august 2018.
- ^ Vanebo, Ove (7. januar 2016). «Fiksjonen om Ayn Rands politiske gjennomslag i Norge». Minerva. Arkivert fra originalen 2. august 2018. Besøkt 2. august 2018.
- ^ Arnulf Hagen (14. januar 2016). «Tyrannene». Klassekampen, s. siste side
Sekundærlitteratur om Ayn Rand
[rediger | rediger kilde]- Baker, James T. (1987). Ayn Rand. Boston, Massachusetts: Twayne Publishers. ISBN 0-8057-7497-1. OCLC 14933003.
- Bernstein, Andrew (2009). Objectivism in One Lesson: An Introduction to the Philosophy of Ayn Rand. Lanham, Maryland: Hamilton Books. ISBN 0-7618-4359-0. OCLC 246898473.
- Branden, Nathaniel (1999) [1989]. Judgment Day: My Years with Ayn Rand. San Francisco: Jossey Bass. ISBN 0-7879-4513-7. OCLC 39391081.
- Burns, Jennifer. Goddess of the Market: Ayn Rand and the American Right. New York: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-532487-7. OCLC 313665028.
- Heller, Anne C. (2009). Ayn Rand and the World She Made. New York: Doubleday. ISBN 978-0-385-51399-9. OCLC 229027437.
- Gladstein, Mimi Reisel; Sciabarra, Chris Matthew, red. (1999). Feminist Interpretations of Ayn Rand. Re-reading the Canon series. University Park, Pennsylvania: Pennsylvania State University Press. ISBN 0-271-01830-5. OCLC 38885754.
- Gotthelf, Allan (2000). On Ayn Rand. Wadsworth Philosophers Series. Belmont, California: Wadsworth Publishing. ISBN 0-534-57625-7. OCLC 43668181.
- Machan, Tibor R. (2000). Ayn Rand. Masterworks in the Western Tradition series. New York: Peter Lang Publishing. ISBN 0-8204-4144-9. OCLC 41096316.
- Robbins, John. Answer to Ayn Rand: A Critique of the Philosophy of Objectivism (revidert Without A Prayer: Ayn Rand and the Close of Her System utg.). Washington: Mount Vernon.
- Sciabarra, Chris Matthew (1995). Ayn Rand: The Russian Radical. University Park, Pennsylvania: The Pennsylvania State University Press. ISBN 0-271-01440-7. OCLC 31133644.
- Walker, Jeff (1999). The Ayn Rand Cult. LaSalle, Illinois: Open Court Publishing. ISBN 0-8126-9390-6. OCLC 39914039.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Ayn Rand – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ayn Rand på Internet Movie Database
- (no) Ayn Rand hos Sceneweb
- (sv) Ayn Rand i Svensk Filmdatabas
- (fr) Ayn Rand på Allociné
- (en) Ayn Rand på AllMovie
- (en) Ayn Rand hos The Movie Database
- (en) Ayn Rand hos Internet Broadway Database
- (en) Ayn Rand på Discogs
- (en) Ayn Rand på MusicBrainz
- (en) Ayn Rand hos American National Biography
- Foreningen for Studium av Objektivismen
- Bergen Objektivist Forening
- AynRand.no
- The Ayn Rand Institute
- Ayn Rand Lexicon – med alfabetiske oppslag
- The Ayn Rand Society Arkivert 25. februar 2009 hos Wayback Machine.
- The Objectivist Center
- Nettside med lenker til artikler som er kritiske til Ayn Rand og objektivismen (på engelsk)
- https://www.dagsavisen.no/innenriks/da-godhet-ble-tyranni-1.670588