Automatisk trafikkontroll
Automatisk trafikkontroll (ATK) er et system der enheter, utstyrt med kamera og/eller sensorer, overvåker deler av trafikken.
Bruk
[rediger | rediger kilde]Automatisk trafikkontroll brukes i flere land, men er mange steder omstridt av hensyn til personvernet.[1] Det norske systemet tar bilde av føreren. Det samme prinsippet brukes også i Sverige og i enkelte delstater i USA, blant annet California og Oregon. Bakgrunnen for dette er at man mener at det er nødvendig å kunne identifisere føreren sikkert for å kunne ilegge bot.
I Canada har man et system som ikke tar bilde av føreren, og der man ilegger eieren av kjøretøyet en bot, uten prikker eller mulighet for inndragelse av førerkortet. I Norge har Datatilsynet også hatt innvendinger mot ATK.[1] Reglene for bruk av bildene fra fotobokser gjør bildebruken begrenset.
Stadig flere kjøretøy er utstyrt med GPS-enheter som varsler når det nærmer seg en kontrollenhet. Flere nettsteder tilbyr nedlasting av koordinater til GPS-utstyr.
Typer
[rediger | rediger kilde]Punkt-ATK
[rediger | rediger kilde]Punkt-ATK (PATK) består av en eller flere fotobokser som tar et bilde av et kjøretøy som foretar en trafikkforseelse. Normalt er det kjøretøyets fart som kontrolleres, men det finnes også enheter som kontrollerer kjøring mot rødt lys. Hensikten er å hindre, eller redusere trafikkforseelser, og å øke trafikksikkerheten.
Streknings-ATK
[rediger | rediger kilde]Streknings-ATK (SATK) består av flere sammenkoblede fotobokser på samme veistrekning. Fotoboksene har samme funksjon som i punkt-ATK, med unntak av at de tar bilder av alle som passerer. Den første fotoboksen som passeres tar et bildet av kjøretøyet og identifiserer registreringsnummer. Bildet lagres frem til neste fotoboks tilknyttet samme streknings-ATK tar et bildet og identifiserer kjøretøyet. Passeringstidspunktene vil deretter sammenlignes. Dersom det registreres for kort tid mellom passeringene, har hastigheten vært for høy, og det har vært en trafikkforseelse. Bildene vil lagres og det vil tennes en gul lampe 50 m etter den siste fotoboksen. Dersom tiden mellom passeringene har vært lang nok eller at en av fotoboksene ikke registrer kjøretøyet, vil bildene bli slettet automatisk.
Effekt
[rediger | rediger kilde]Det finnes en rekke vitenskapelige undersøkeleser fra Norge og utlandet som viser fotoboksenes positive effekt på antall ulykker, og det er beregnet at det samlet gir reduksjon i ulykkene på 19%.[2]
I Norge
[rediger | rediger kilde]
ATK ble for første gang introdusert i Norge for kontroll av fartsovertredelser på E18 gjennom Telemark i juni 1988.[2] I TØIs Trafikksikkerhetshåndboken fra 2000 finner man følgende beskrivelse av ATK:
Rent teknisk måles farten ved at kjøretøyet passerer to piezo-elektriske kabler som er frest ned i veibanen med nøyaktig tre meters avstand. 12 meter etter siste kabel passerer kjøretøyet en «fotolinje» - gjerne markert med en hvit stripe oppå asfalten (Datainstrument, udatert). Selve fotoboksen står på en metallstolpe i 18 meters avstand fra fotolinjen med fronten mot kjøretøyet i ca. 30 graders vinkel i forhold til kjørebanen. Boksen er utstyrt med to vinduer - ett for kameraet og ett for blitz. Avhengig av om boksen er utstyrt med kamera - og om kjøretøyet overskrider kriteriet for at farten er definert som en lovovertredelse - tas det i denne posisjonen bilde av kjøretøy og bilfører forfra. Overtredelseskriteriet kan variere. Stolpen med fotoboksen er fastmontert. Alle bokser er imidlertid ikke utstyrt med kamera. Kameraet flyttes rundt fra boks til boks. Dette avgjøres av politiet, og utføres av Statens vegvesen. Alle strekninger hvor automatisk trafikkontroll er installert, skal varsles med skilt.[2]
I Norge er det i 2010 360 ATK-anlegg.[3] Registreringer i disse anleggene førte i første halvår i 2010 til 66 162 forenklede forelegg og 1417 anmeldelser (og som følge av disse anmeldelsene ble 425 førerkort beslaglagt).[4] I 2017 var 271 ATK-anlegg for punktmåling i drift, i tillegg var det 37 anlegg for måling av gjennomsnittsfart over en strekning. I 2017 ble i alt 190 millioner passeringer med kjøretøy kontrollert for fart, og det ble i alt registrert 157 000 fartsovertredelser ved kontrollpunktene. Overtredelsene medførte forelegg på 242 millioner kroner, 4300 sjåfører ble anmeldt og 780 førerkort ble beslaglagt. Rælingstunnelen på riksvei 159 hadde flest registrerte overtredelser (6969) og europavei 18 ved Hovet i Porsgrunn medførte største samlet bøtlegging med omkring 14,4 millioner kroner.[5]
Transportøkonomisk institutt (TØI) viste i en rapport at for 14 strekninger med gjennomsnittsmåling ble antall ulykker med personskade redusert med 12 til 22 %, mens antall drepte eller hardt skadde ble redusert med 49 til 54 %. TØI konkluderte med at gjennomsnittsmåling har minst like stor effekt i tunnel som på vei i dagen. Rapporten konkluderte også med at punktmåling har effekt på farten.[6]
MIDAS
[rediger | rediger kilde]
Et av de mest avanserte systemene for ATK er MIDAS (Motorway Incident Detection and Automatic Signalling), som utprøves på en strekning på M25, ringveien rundt London. Systemet er basert på at en rekke trafikk- og værsensorer, fotobokser og variable hastighetsskilt skal kunne redusere kødannelse med minimal menneskelig innblanding.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Personvernrapporten 2010» (PDF). Datatilsynet. 2010. Arkivert fra originalen (PDF) 23. september 2015. Besøkt 23. mars 2015.
- ^ a b c «Automatisk fartskontroll». Trafikksikkerhetshåndboken - TØI.
- ^ Arild Ragnøy (3. januar 2011). «Streknings-ATK. Resultat av evaluering» (PDF). Statens vegvesen. Besøkt 14. januar 2011.[død lenke]
- ^ Yngve Tørrestad (14. juli 2010). «Over 60.000 har fått fartsbøter i år». NRK. Besøkt 14. januar 2011.
- ^ «Dette er fotoboksene som tar flest råkjørere». motor.no. 02.04.2018. Arkivert fra originalen 3. april 2018. Besøkt 3. april 2018.
- ^ Våre veger, nr 5, 2015.