Aschehoug
| Aschehoug | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 Aschehoug forlags administrasjon og redaksjoner ligger på Sehesteds plass i Oslo sentrum | |||
| Offisielt navn | H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS | ||
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Org.nummer | 910292005 | ||
| Bransje | Forlag, detaljhandel | ||
| Etablert | 1872 | ||
| Datterselskap | Universitetsforlaget Oktober forlag | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Land | Norge | ||
| Styreleder | Idar Kreutzer | ||
| Adm.dir. | Mads Nygaard | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted (no) | ||
 Aschehoug 59°54′56″N 10°44′22″Ø | |||
H Aschehoug & Co W Nygaard AS, oftest kalt Aschehoug forlag eller bare Aschehoug (uttales «askehau»[1]), er et norsk forlagskonsern, som i tillegg til forlagsdrift har store eierandeler i bokhandlerkjeder. Aschehoug er et av landets største forlag. Det utgir både norsk og utenlandsk skjønnlitteratur, fagbøker, skolebøker, verker og barne- og ungdomsbøker.
Historikk
[rediger | rediger kilde]
Forlaget ble stiftet 20. september 1872 av Hieronymus Aschehoug (født 1846) sammen med Halvard Aschehoug (1851–80), sønnen til fetteren hans, professoren og stortingsmannen Torkel Halvorsen Aschehoug. De etablerte først sortimentsbokhandelen «H. Aschehoug & Co.», med lokaler i Øvre Slottsgate 23 på Egertorvet i Oslo – de samme lokalene som dagens Ark-bokhandel har. Omtrent samtidig med oppstarten kjøpte de også opp bokhandler Johan Dahls Forlag, noe som var med på å gi «støtet til at ogsaa forlæggergeschäften kom til at interessere de to dygtige bokhandlere.»[2] I 1888 begynte de med forlagsvirksomhet etter at William M. Nygaard året før kom inn i firmaet. William hadde lyktes etter noen år med å gjøre Aschehoug til det ledende forlag i Norge, etter at det danskeide Gyldendal i tiårene før hadde dominert bokmarkedet i landet. I 1900 ble forlag og bokhandel skilt, med William M. Nygaard som forlagsavdelingens eneeier. I 1935 ble forlaget omgjort til aksjeselskap i forbindelse med arveoppgjør, og Williams sønn, Mads Wiel Nygaard ble disponent (adm. dir. fra 1940). I 1955 døde både Mads Wiel Nygaard, og William M. Nygaard. Williams andre sønn Andreas Wiel overtok. Arthur Holmesland ble forlagsdirektør til sin død i 1973.
Fra 1933 til 1956 utga Aschehoug forlag et månedsblad for damer, Vi selv. Målsettingen var: «Vi selv vil være den uundværlige hjelper og veileder for den moderne dame som elsker arbeidet for sitt hjem, sine barn og sig selv.»[3]
I 1961 startet Aschehoug De norske Bokklubbene A/S sammen med Gyldendal Norsk Forlag. Aschehoug og Gyldendal opprettet også ekspedisjonssentralen Forlagsentralen i 1964 og Kunnskapsforlaget ANS i 1975.
Organisasjon
[rediger | rediger kilde]Aschehoug har i tillegg til Bokklubbene, Forlagsentralen, Kunnskapsforlaget og Spektrum forlag, store eierinteresser i Lydbokforlaget. Ellers er Universitetsforlaget, Forlaget Oktober, Kaleidoskopet, Kirkelig Kulturverksted og bokhandlene i Norli Gruppen heleide datterselskaper under Aschehoug. I 2023 ble det kjent at Aschehoug og Universitetsforlaget vil slås sammen.[4]
Aschehoug Undervisning er den enheten i forlaget som utvikler læremidler for grunn- og videregående skole.
Forlagets kurs- og konferanseavdeling heter BroAschehoug. BroAschehoug ble opprettet som Aschehoug Etterutdanning i 2005, men i 2009 ble Bro Kompetanseutvikling inkorporert i Aschehoug, og i samarbeid med Aschehoug Etterutdanning ble avdelingen BroAschehoug opprettet. BroAschehoug arrangerer i 2009 rundt 450 kurs og konferanser. 180 foredragsholdere er knyttet opp til gjennomføringen av kursene.[trenger referanse]
Forlaget utgir forfattere som Jostein Gaarder, Karsten Alnæs, Tom Egeland, Jan Kjærstad, Unni Lindell, Jo Nesbø og Carl Frode Tiller.
Forlaget har 480 ansatte, og konsernet omsatte i 2008 for 665 millioner kroner alene. Konsernet omsatte i 2008 for 1528 millioner kroner inkludert andeler i De norske Bokklubbene (48,5 prosent) og Norli Gruppen (50 prosent).[5] William Nygaard var administrerende direktør fra 1974 til 2010. I mars 2010 overtok sønnen Mads Nygaard som konsernsjef.[6] Kontorene ligger i Oslo.
Priser
[rediger | rediger kilde]Aschehoug deler ut flere priser. Aschehougprisen er en litteraturpris som deles ut av Aschehoug på Aschehougs hagefest til en norsk forfatter, uansett forlag. Aschehougs debutantstipend tildeles en av forlagets debutanter.
Datterselskapet Universitetsforlaget, som skal slås sammen med Aschehoug, deler ut den vitenskapelige prisen Årets tidsskriftartikkel. Denne prisen deles tradisjonelt ut på Universitetsforlagets hagefest i Aschehoug-villaen, som finner sted på en annen dato men samme sted som Aschehougs hagefest.
Ledere
[rediger | rediger kilde]- William Martin Nygaard (d.e.) 1900–1935
- Mads Wiel Nygaard 1935–1952
- Andreas Wiel Nygaard 1952–1955
- Arthur Holmesland 1955–1973
- William Nygaard 1974–2010
- Mads Nygaard 2010–
Se også
[rediger | rediger kilde]- Aschehougprisen
- Aschehougs debutantstipend
- Sonja Hagemanns barne- og ungdomsbokpris
- Mads Wiel Nygaards legat
- Harald Vindalen
- Aschehougs forfatterskole
- Aschehougs bokhandel
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Bjarne Berulfsen: Norsk uttaleordbok, Aschehoug 1969, s. 30.
- ^ F. Bergh Smith: «H. Aschehoug & Co.s Forlag gjennem halv-hundrede aar 1872-1922» (s. 7-16). Krebsen. Norske bokhandlermedhjelperes blad nr 2-1922.
- ^ Ellen Beate Halvorsen, Ivar Jemterud og Inger Marie Semmen: Tekst og tanke (s. 146), Universitetsforlaget 1991, ISBN 82-00-41403-5
- ^ Universitetsforlaget og Aschehoug slås sammen. Ansatte reagerer
- ^ Dagens Næringsliv 20.11.2009
- ^ Dagsavisen Første dag på kontoret Arkivert 9. april 2010 hos Wayback Machine. 05.04.2010
