Hopp til innhold

Artrose

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Artrose, også kalt degenerativ leddgikt, er den vanligste revmatiske sykdommen, og forekommer oftest i hofter, knær og fingre. Sykdommen består i at brusken på leddflatene blir tynnere, og gjerne ujevn på overflaten, på grunn av slitasje / belastning og sjeldnere av annen sykdom. Leddbrusken kan bli nedslitt slik at bein gnisser mot bein, og leddene blir stive og smertefulle, noe som gjør det vondt og vanskelig å bevege seg. Alle mennesker får med årene skader på leddbrusken.

Personer som har hatt langvarige belastninger eller skader på ledd eller leddbånd, er spesielt utsatt for å få artrose. Leddbåndskader kan gi artrose ved at leddet blir ustabilt og leddflatene kommer ut av sin naturlige stilling, dermed slites brusken mer enn normalt. Risikoen for artrose forårsaket av leddbåndskade kan minskes ved kirurgiske inngrep, som f.eks. Brunelliprosedyren. Plagene kan også oppstå uten noen form for skade eller belastning i leddet, men har også sammenheng med økende alder, overvekt og mangel på mosjon. Ved slitasjegikt hos overvektige vil en moderat vektreduksjon etter en tid kunne gi betydelig bedring. Artrose betegnes som en sykdom når leddforandringene begrenser muligheten til å utføre daglige gjøremål og aktiviteter.

Artrose kan sees på røntgenbilder ved at avstanden mellom beinstrukturen i to bein med felles ledd blir mindre. Brusken sees nesten ikke på røntgen, men det skal være et passelig mellomrom mellom bein i friske ledd. Antallet personer som får artrose øker over hele verden. Vi vet at minst 10 % av befolkningen mellom 25 og 75 år har symptomer på sykdommen.

Norsk Revmatikerforbund er interesseorganisasjonen for alle med revmatisme.

Behandling av artrose

[rediger | rediger kilde]

En protese er en kunstig kroppsdel som erstatter en manglende kroppsdel.

Behandlinger

[rediger | rediger kilde]

Stamcellebehandling

[rediger | rediger kilde]

Ved å injisere stamceller i det syke leddet dempes betennelsesprosessene. Smerten og hevelsen kan bli betydelig mindre og hos noen pasienter blir den helt fraværende. På den måten skapes gunstige legeforhold, slik at skaden har bedre forutsetninger for regenerasjon. Internasjonale kliniske studier har vist at stamcellebehandling har evne til å reversere slitasje og føre til regenerasjon av brusk i slitte ledd.[1]

Når stamceller er tilstede i et miljø hvor en skade må repareres, skiller de ut ulike hjelpestoffer som tiltrekker flere stamceller og andre celler til området. Denne såkalte parakrineffekten bidrar til at miljøet er optimalt for reparasjon av skade og regenerasjon av vev.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «STAMCELLEHUSET». STAMCELLEHUSET (på norsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  2. ^ «Om Stamceller». Besøkt 15. juli 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]