Arne Ungermann
| Arne Ungermann | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. des. 1902[1][2] Odense | ||
| Død | 25. feb. 1981[1][2] (78 år) Hornbæk | ||
| Beskjeftigelse | Tegner, illustratør, tegneserietegner, kunstmaler, grafiker | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Humlebæk Cemetery[3] | ||
| Utmerkelser | Eckersbergmedaljen (1979) | ||
Arne Ungermann Jørgensen (født 11. desember 1902, død 25. februar 1981) var en dansk tegner. Han ble kjent som en av Danmarks beste illustratør med tegninger til blant annet flere klassiske barnebøker.
Arne Ungermann vokste opp i Odense som sønn av politikommissær Jørgen Christian Jørgensen og Mathilde Theodora født Ungermann. Han ble i 1930 ansatt ved avisa Politikens reklameavdeling. Han leverte ellers poengterte tegninger til flere vittighetsblader og arbeidet med plakater.
Som bokillustratør bidro han med tegninger blant annet til Johan Herman Wessel (1930), Giovanni Boccaccios Decamerone (1939), Voltaires Candide (1940) og Ovids Elkovskunst (1943. Han illustrerte dessuten en lang rekke barnebøker, blant annet Jens Sigsgaards Palle alene i Verden (1942, nyillustrert 1968) og hans barnerimsamlinger Abel Spendabel og andre børnerim (1945) og Okker, gokker, gummiklokker og andre børnerim (1943). Han stod også bak tegneserien om Hanne Hansen fra 1935 til 1958. I nyere tid er han kjent for sine små vignetter til rulletekstene til TV-serien Matador. Han utgav også sine egne Efter øjemaal (1952) og Efter Hukommelsen (1972).
Ungermann fikk Alfred Schmidts legat i 1936, Kulturministeriets Børnebogs-pris i 1961 og Eckersbergmedaljen i 1979.
Ungermanns elegante tegninger er preget av stor formsikkerhet og samtidas krav til slående enkelhet.