Aquilinae
| Aquilinae | |||
|---|---|---|---|
 Kronørn, Stephanoaetus coronatus
| |||
| Nomenklatur | |||
| Aquilinae Gadow, 1893 | |||
| Populærnavn | |||
| <mangler norsk navn>,[1] (sanne ørner) (bukseørner) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Haukefugler | ||
| Familie | Haukefamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 38–39 | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | tilnærmet kosmopolitisk, unntatt Antarktika | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Aquilinae (sanne ørner, bukseørner) er en underfamilie i haukefamilien (Accipitridae) som består av 38–39 arter med sanne ørner, fordelt over ti slekter. Årsaken til det variable antallet er usikkerhet knyttet til en art. Artene har tilnærmet kosmopolitisk utbredelse over landmassene, men er ikke tilstede i Antarktika. Mest vanlige er artene i tropisk strøk av Afrika, Asia og Australia, mens det kun lever fire arter i tropisk Sør-Amerika.
Biologi
[rediger | rediger kilde]Et felles karaktertrekk for denne underfamilien er at ekstremitetene hos alle artene er fjærkledde ned til føttene.[2] På engelsk kalles derfor denne gruppen med ørner for booted eagles, noe som på norsk kan oversettes til bukseørner.[2] Gruppen mangler imidlertid et offisielt norsk navn, jevnfør Syvertsen et al. (2008).[1] Ellers varierer artene fra store til kjempestore i størrelse. Minst er dvergørn (Hieraaetus pennatus) og størst er kongeørn (Aquila chrysaetos).
Taksonomi
[rediger | rediger kilde]Aquilinae tilhører ei monofyletisk gruppe som er søstergruppen til Harpiinae (harpyørner), men gruppen inkluderer ikke verken Haliaeetinae (havørner), Buteoninae eller Circaetinae (slangeørner).
I en studie, publisert i det velrenommerte vitenskapelige tidsskriftet Zootaxa den 9. januar 2017, finner forskerne molekylær støtte for fem større klader i Aquilinae.[2] Forskerne nevner også, at betegnelsen haukørner bare bør brukes om artene i slektene Nisaetus og Spizaetus.[2] Og siden Aquila tidligere var ei parafyletisk gruppe, ble tre arter med flekkørner (disse er navngitt som skrikørner i Norge) flyttet til slekten Clanga.[2]
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Thiollay (2017).[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[1] Navn eller beskrivelser i parentes mangler offisielt norsk navn.
- Accipitridae, haukefamilien
- Aquilinae, (sanne ørner, bukseørner)
- Stephanoaetus
- S. coronatus, kronørn
- Nisaetus, (skoghaukørner)
- N. nipalensis, fjellskogørn
- N. kelaarti, keralaskogørn
- N. bartelsi, javaskogørn
- N. nanus, dvergskogørn
- N. alboniger, malayskogørn
- N. lanceolatus, sulawesiskogørn
- N. philippensis, filippinerskogørn
- N. pinskeri, mindanaoskogørn
- N. cirrhatus, vekselskogørn
- N. limnaeetus, <mangler norsk navn> (a)
- N. floris, floresskogørn
- Lophotriorchis
- L. kienerii, rødbukørn
- Polemaetus
- P. bellicosus, kampørn
- Spizaetus (haukørner)
- S. tyrannus, svartskogørn
- S. melanoleucus, kalottørn
- S. ornatus, ornatskogørn
- S. isidori, andesørn
- Ictinaetus
- I. malayensis, svartørn
- Lophaetus
- L. occipitalis, toppørn
- Clanga, (skrikørner)
- C. pomarina, småskrikørn
- C. hastata, indiaskrikørn
- C. clanga, storskrikørn
- Aquila, (typiske ørner)
- A. rapax, savanneørn
- A. nipalensis, steppeørn
- A. adalberti, iberiaørn
- A. heliaca, keiserørn
- A. gurneyi, jungelørn
- A. chrysaetos, kongeørn
- A. audax, kilehaleørn
- A. verreauxii, klippeørn
- A. fasciata, haukørn
- A. spilogaster, afrikahaukørn
- A. africana, kongoskogørn
- Hieraaetus
- H. wahlbergi, bantuørn
- H. pennatus, dvergørn
- H. weiskei, pygméørn
- H. morphnoides, småørn
- H. ayresii, flekkørn
- Stephanoaetus
- Aquilinae, (sanne ørner, bukseørner)
(a) N. limnaeetus (som mangler norsk navn, men er den som egentlige bærer navnet vekselskogørn i kildene) regnes ofte som underart til N. cirrhatus (som egentlig burde hett topphaukørn eller kronehaukørn). De to artene blir sammen med N. floris av noen (blant annet Avibase) også regnet som et artskompleks.[4] I den grad denne fuglen regnes som en underart, er antallet arter i Aquilinae 38.[2]
I tillegg til ovennevnte eksisterende ti slekter finnes også en slekt som er utdødd; †Harpagornis
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
- ^ a b c d e f Lerner, Heather et al. (2017) Phylogeny and new taxonomy of the Booted Eagles (Accipitriformes: Aquilinae). Zootaxa, [S.l.], v. 4216, n. 4, p. 301–320, jan. 2017. ISSN 1175-5334. doi:https://dx.doi.org/10.11646/zootaxa.4216.4.1. Date accessed: 06 june 2017.
- ^ Thiollay, J.M. (2017). Hawks, Eagles (Accipitridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
- ^ Avibase (2017) Changeable Hawk-Eagle. Nisaetus cirrhatus, limnaeetus or floris (= Nisaetus cirrhatus) (Gmelin, JF, 1788). Besøkt 2017-06-06
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Aquilinae hos Fossilworks
- (en) Kategori:Accipitridae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Aquilinae – detaljert informasjon på Wikispecies
