Andres Vinna
| Andres Vinna | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. aug. 1834[1] | ||
| Død | 1922 | ||
| Beskjeftigelse | Musiker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Andres Vinna (1834 - 1922) var en spellemann fra Krødsherad i Buskerud.
Andres Vinna var en lokal spellemann som ikke reiste stort. Han var mye benyttet til dans, er det blitt opplyst av Truls Ørpen. Vinna hadde lært spel av Knut Fosslia, Kittil Langebakke og Hans Hagen. Truls Ørpen fortalte senere at det var fosslispelet Andres kunne best, fylt med «underlege tak og naturtonetrinn».
Han var en dyktig danser, og når Oscar II var på reise, var det Andres som måtte vise seg for kongen. Han mestret blant annet den gamle parhallingen som var vanlig i Krødsherad i gamle dager.
Slåtter etter Andres Vinna
[rediger | rediger kilde]Hardingfeleverket har seks slåttenedskrifter etter Vinna, alle gjort av Truls Ørpen på 1920-tallet. De to springerne viser nær kontakt med spelet i Hallingdal.
- 6: Gangar. Nedskrevet av Truls Ørpen ca. 1920 (Ø 20). Vinna hadde slåtten etter Knut Fosslia. 6/8.
- 7: Gangar. Nedskrevet av Truls Ørpen ca. 1920 (Ø 33). 6/8
- 51: Gamal halling. Nedskrevet av Truls Ørpen ca. 1927 (etter hukommelsen. Ø 108). Vinna hadde slåtten etter Knut Fosslia. Sveipar noko inn på Gudvangen II. 2/4.
- 189: Plassen. Springar nedskrevet av Truls Ørpen kring 1925 etter hukommelsen (Ø 11). Namnet er etter ein spelemann frå garden Plassen i Flå. Dette er trolig en hallingspringar. Slåtten er også nedskrevet etter Jørgen Husemoen frå Nesbyen.
- 404b: Fuglesongen. Springar nedskrevet av Truls Ørpen 1923 etter hukommelsen (Ø 23). Vinna hadde slåtten etter Knut Fosslia. Slåtten er ellers benyttet i Hallingdal, og variant a er etter Sevat Sataøen.
- 501a: Kittil Langebakke. Springar nedskrevet av Truls Ørpen (Ø 27). Vinna hadde slåtten fra spellemannen Kittil Langebakke. Slåtten er ellers kjent som Tannlausen i Hallingdal og Numedal.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]