Hopp til innhold

Albert Gleizes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Albert Gleizes
Albert Gleizes, ca 1920
Født8. desember 1881
Paris
Død23. juni 1953 (71 år)
Saint-Rémy-de-Provence
BeskjeftigelseKunstmaler, forfatter, kunstteoretiker
EktefelleJuliette Roche[1]
NasjonalitetFrankrikes flagg Frankrike
SpråkFransk
Medlem avAbbaye de Créteil[2]
PeriodeKubisme, abstrakt kunst
SjangerPortrettmaleri,[3][4] landskapsmaleri[3][4]
Debuterte1900
Aktive år1900–1953
Viktige verkPortrait de l’éditeur Eugène Figuière, Harvest Threshing, Les Baigneuses
Påvirket avpostimpresjonisme, Henri Le Fauconnier, Piet Mondrian, Vasilij Kandinskij, Georges Braque, Pablo Picasso
Albert Gleizes på Commons

Albert Gleizes (8. desember 1881 – 23. juni 1953) var en fransk billedkunstner, teoretiker, en selvproklamert grunnlegger av kubismen og en innflytelse på École de Paris, den parisiske skole, en gruppe ikke-franske kunstnere som arbeidet i Paris i mellomkrigstiden.

Han skrev den første avhandling om kubismen, Du 'Cubisme' (1912) og var en av grunnleggerne av den kubistiske kunstnergruppen Section d'Or. Han var også medlem av Der Sturm, et ekspresjonistisk tidsskrift i Tyskland. Hans mange teoretiske artikler ble i begynnelsen mest verdsatt i Tyskland, særlig ved kunstskolen Bauhaus. Gleizes tilbrakte fire viktige år i New York, og hadde en betydelig rolle i å gjøre Nord-Amerika oppmerksom på moderne kunst. Han var medlem av den amerikanske kunstnerforeningen Society of Independent Artists, grunnlegger av Ernest-Renan Association, og både grunnlegger og deltaker i Abbaye de Créteil, en utopisk kunstnersamfunn ved Paris.[5]

Gleizes stilte jevnlig ut i Léonce Rosenbergs Galerie de l’Effort Moderne i Paris. Han var også grunnlegger, organisator og direktør av Abstraction-Création. Fra midten av 1920-tallet til slutten av 1930-tallet la han mye energi i skriving; La Peinture et ses lois (Paris, 1923), Vers une conscience plastique: La Forme et l’histoire (Paris, 1932) og Homocentrisme (Sablons, 1937).[6]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Gleizes, som forøvrig var nevø av maleren Léon Comerre, var utdannet som teknisk tegner. Han tjenestegjorde i den franske armeen i fire år før han begynte å bygge seg en karriere som maler. Hans første verker var impresjonistisk-inspirerte landskaper. Allerede i 1902 fikk han antatt et bilde (La Seine à Asnières) på utstillingen til Société Nationale des Beaux-Arts. Året etter var han med på den første Salon d'automne. Fernand Léger, Robert Delaunay, Jean Metzinger og Henri Le Fauconnier var blant dem han støttet seg til.

I 1907 forsøkte han og vennene å skape et selvforsynt kunstnerkollektiv (Abbaye de Créteil), der medlemmene kunne videreføre sine kunstneriske prosjekter uten å måtte bekymre seg for det daglige brød. I nesten ett år levde de i et hus i Creteil. Der var diktere, forfattere, malere og musikere. Pengemangel førte til at det hele stoppet opp. Gleizes flyttet til La Ruche, som var kunstnerblokken i Montparnasse i Paris.

Han stilte bilder på Salon des indépendants i Paris i 1910. Han skrev også essays med titler som: Homocentrisme, La forme et l’histoire, La peinture et ses lois og samarbeidet med Metzinger om et teoretisk essay «Du ‘Cubisme’ (1912). På høsten dro de til Puteauxgruppen, som ble ledet av Jacques Villon og broren Marcel Duchamp. I 1913 var han med om å introdusere de nye retningene i europeisk kunst for et amerikansk publikum i New York (The Armory Show).

Han lot seg innrullere til militærtjeneste i den første verdenskrig, der han skulle organisere underholdning for soldatene. Det resulterte i en henvendelse fra Jean Cocteau om å designe sceneriet og kostymene for en oppsetning av Shakespeares «En midtsommernattsdrøm».

Han ble dimittert høsten 1915, og dro på bryllupsreise til New York og videre til Barcelona hvor de slo seg sammen med Francis Picabia og hans frue, og malerinnen Marie Laurencin. De malte hele sommeren og høsten, og Gleizes hadde separatutstilling i Galeries Dalmau i Barcelona.

Tilbake i New York, begynte han å skrive poetiske skisser. Han dro også til Bermuda og malte landskaper.

Da krigen var over, dro han tilbake til Frankrike, og fulgte en karriere med mere undervisning og verbale sysler. Drømmen om en kunstnerkoloni var ikke forlatt. I 1929 leide han et hus kalt Moly-Sabata i Sablons, nær konas familiested i Rhône-dalen. Han var også med i komiteen som startet Abstraction-Création som forum for abstrakt kunst i 1931.

Han var stadig opptatt av religion, og ga i 1932 ut boken La Forme et l’histoire som går gjennom keltisk, romansk og orientalsk kunst med henblikk på de religiøse elementene. Forelesninger i Polen og Tyskland som han ga på den tid, hadde titler som: Art et Religion, Art et Production og Art et Science («Kunst og religion», «kunst og produksjon» og «kunst og vitenskap»). Han skrev også et manuskript til en bok om Robert Delauney, som ikke ble gitt ut.

I 1937 ble han engasjert til å lage murbilder til utstillingen «Exposition Internationale des Arts et Techniques dans la Vie Moderne» til verdensutstillingen i Paris. Han samarbeidet med Delaunay i Pavillon de l'Air og med Léopold Survage og Fernand Léger om Pavillon de l'Union des Artistes Modernes.

Han var med som frivillig hjelper da Robert Delaunay startet seminarer og diskusjonsgrupper i sitt atelier i Paris 1938.

Mot slutten av 1930-tallet var den rike kunstskjønneren Peggy Guggenheim i Europa og kjøpte bilder av blant andre Gleizes. Disse bildene er nå en del av Guggenheims kunstsamlinger i USA.

Under den andre verdenskrig ble han boende i Frankrike under tysk okkupasjon. Han ble dypere religiøs, og ble etter krigen utropt av enkelte til «fornyeren av den religiøse kunsten». Han laget en serie etsinger (1948) til illustrasjon av Blaise Pascals Pensées sur l'Homme et Dieu (Tanker om mennesket og Gud, oftest referert til som «Pensées av Pascal»).

I 1951 fikk han Grand Prix på den franske biennalen i Menton. Han ble også jurymedlem for Prix de Rome og fikk den franske Æreslegionen. Hans siste større verk var en freske for jesuitter-kapellet i Chantilly. Han er gravlagt på konas familiegravsted ved Serrières.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Du ‘Cubisme’, Albert Gleizes and Jean Metzinger, Paris, Figuière, 1912 (utgitt på engelsk og russisk i 1913, en ny utgave i 1947)
  • Du Cubisme et des moyens de le comprendre, Paris, La Cible, Povolozky, 1920 (utgitt på tysk i 1922).
  • La Mission créatrice de l’Homme dans le domaine plastique, Paris, La Cible, Povolozky, 1921 (utgitt på polsk i 1927).
  • La Peinture et ses lois, ce qui devait sortir du Cubisme, Paris, 1924 (utgitt på engelsk i 2000)
  • Tradition et Cubisme. Vers une conscience plastique. Artikler for konferanser 1912–1924 Paris, La Cible, Povolozky, 1927
  • Peinture et Perspective descriptive, forelesning ved aCarnegie Foundation for l’Union Intellectuelle française, Paris, 22. mars 1927. Sablons, Moly-Sabata, 1927
  • Kubismus, Bauhausbücher 13, München, Albert Langen Verlag, 1928 (redigert på nytt av Florian Kupferberg Verlag i 1980).
  • Vie et Mort de l’Occident Chrétien, Sablons, Moly-Sabata, 1930 (utgitt på engelsk i 1947)
  • Vers une Conscience plastique : La Forme et l’Histoire, Paris, Povolozky, 1932
  • Art et Science, Sablons, Moly-Sabata, 1933. 2. utg., Aix-en-Provence, 1961. Konferanse i Łódź, Polen, 28. april 1932, og Stuttgart, 6. mai 1932.
  • Homocentrisme ; Le retour de l’Homme chrétien; Le Rythme dans les Arts plastiques, Sablons, Moly-Sabata, 1937
  • La Signification Humaine du Cubisme, forelesning av Albert Gleizes ved Petit Palais, Paris, 18. juli 1938, Sablons, Moly-Sabata, 1938
  • Du ‘Cubisme’, Albert Gleizes og Jean Metzinger, Paris, Compagnie Française des Arts Graphiques, 1947 (redigert på nytt for bok i 1912 med noen endringer og et nytt forord av Gleizes).
  • Souvenirs, le Cubisme 1908–1914, Lyon, Cahiers Albert Gleizes, L’Association des Amis d’Albert Gleizes, 1957
  • Puissances du Cubisme, Chambéry, éditions Présence, 1969. Samling av artikler utgitt mellom 1925 og 1946
  • Art et religion, Art et science, Art et production, Chambéry, éditions Présence, 1970 (utgitt på engelsk i 2000)
  • L'Homme devenu peintre, Paris, Fondation Albert Gleizes og Somogy éditions d'Art, 1998

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500001380, utgitt 4. april 2019, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.tate.org.uk, besøkt 13. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b https://www.getty.edu/vow/ULANFullDisplay?find=Albert+Gleizes&role=&nation=&prev_page=1&subjectid=500001380.
  4. ^ a b https://vocab.getty.edu/page/ulan/500001380.
  5. ^ Robbins, Daniel (1964): Albert Gleizes 1881 – 1953, A Retrospective Exhibition, Published by The Solomon R. Guggenheim Foundation, New York, in collaboration with Musée National d'Art Moderne, Paris, Museum am Ostwall, Dortmund.
  6. ^ Robbins, Daniel (2009): Albert Gleizes (French, 1881–1953), Museum of Modern Art, New York, MoMA, Grove Art Online, Oxford University Press

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Alexandrian, Sarane (1976): Panorama du Cubisme. Paris
  • Cooper, Douglas (1970): The Cubist Epoch. New York
  • Franscina, Francis & Harrison, Charles (1993): Realism and Ideology: An Introduction to Semiotics and Cubism. «Primitivism, Cubism, Abstraction: The Early Twentieth Century». Kapittel 2, New Haven/ London
  • Golding, John (1959): Cubism: A History and an Analysis 1907–1914. New York/London
  • Kuh, Katharine (31. oktober 1964): «Albert Gleizes: Underrated Cubist» i: Saturday Review
  • Robbins, Daniel (1964): «Gleizes as a Way of Life» i: Art News. No. 63, September, 1964
  • Robbins, Daniel (1964): Albert Gleizes 1881 – 1953, A Retrospective Exhibition, utgitt av Solomon R. Guggenheim Foundation, New York, i samarbeid med Musée National d'Art Moderne, Paris, Museum am Ostwall, Dortmund
  • Robbins, Daniel (1975): The Formation and Maturity of Albert Gleizes, 1881 through 1920. Doktoravhandling, New York University

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Albert_Gleizes&oldid=24741919»