Aigle Azur
| Aigle Azur | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| IATA: ZI – ICAO: AAF | |||
| Callsign | AIGLE AZUR | ||
| Grunnlagt | 1946 | ||
| Hovedflyplasser | Orly lufthavn | ||
| Bonusprogram | Azur Plus | ||
| Flyflåte | Airbus A319, Airbus A320, Airbus A321, Airbus A330, Boeing 737, Saab 340 | ||
| Hovedkontor | Paray-Vieille-Poste | ||
| Nettside | https://www.aigle-azur.com/ | ||
Aigle Azur var et fransk flyselskap. Hovedkontoret lå i Paray-Vieille-Poste og hovedbasen var Orly lufthavn utafor Paris. Aigle Azur fløy utenriksruter fra byer i Frankrike til reisemål i Europa, Nord- og Vest-Afrika, Midtøsten, Kina og Sør-Amerika. Selskapet opphørte i september 2019 etter at det gikk konkurs.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Selskapet blei danna etter andre verdenskrig, da private aktører fikk tillatelse til å drive passasjertrafikk i lufta. Sylvain Floirat sto bak selskapet, som blei etablert i april 1946. Flyflåten besto innledningsvis av Junkers Ju 52.[1] Selskapet fikk kontrakt på å fly skolelærere tilbake fra ferie i Tunisia. Flyginger til andre land i Nord-Afrika kom til.
I 1947 starta Aigle Azur også med innenriksruter. Tyske fly blei erstatta av amerikansk overskuddsmateriell. Slik kom Douglas DC-3 i bruk. I 1948 utvida selskapet for å nå Libanon og Senegal, og samme år blei datterselskapet Aigle Azur Extrême-Orient oppretta i Indokina. Etter det blei det ruter til Saigon og Hanoi i Vietnam.
Etter å ha overtatt to andre flyselskap i 1950, skaffe Aigle Azur seg flere DC-3-maskiner og Curtiss C-46 Commando til flyfrakt.[1] Med tanke på rutene til Indokina skaffa selskapet seg året etter fem Boeing 307 Stratoliner. Stratolinerne gjorde det også mulig for Aigle Azur å utvide rutenettet i Afrika, slik at selskapet i 1954 begynte å fly til Abidjan, Brazzaville, Dakar, Douala og Antananarivo. I 1955 blei selskapet tvunget til å selge flyparken til Union Aéromaritime de Transport (UAT).[1]
.jpg)
Floirat starta opp igjen flyvirksomheten med Lucas Aviation i 1970.[1] Med navnet Lucas Air Transport dreiv det charterflyginger og ei fast rute mellom Deauville i Normandie og Gatwick sør for London i England. Flyselskapet skifta seinere navn til Lucas Aigle Azur.[1]
I 2001 blei eierskapet overtatt av GoFast Group, som seinere skifta navn til Weaving Group. Da hadde selskapet to Boeing 737-200. Flyginger til Algerie blei nå et nytt innsatsområde. I 2006 kom Portugal inn på rutekartet og i 2007 Mali.[1]
Den kinesiske HNA Group skaffa seg en eierandel på 48 % i 2012 og i 2016 fikk Lu Azur S.A. en eierandel på 20 %.[2]
Selskapet gikk konkurs i 2019..[3]
Ruter
[rediger | rediger kilde]Sommersesongen 2018 fløy Aigle Azur til mange reisemål i Algerie, til Mali, Senegal og Libanon, samt Portugal, Tyskland, Russland og Brasil.[4]
Flyflåte
[rediger | rediger kilde]Aigle Azur disponerte en flyflåte som bestod av Airbus A319, Airbus A320 og Airbus A330.[5]
-
-
Airbus A330-maskin fra Aigle Azur -
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f 70 ans d'épopées, www.aigleazur-70ans.com. Henta 1. august 2018.
- ^ Our history Arkivert 1. august 2018 hos Wayback Machine., Aigle Azur. Henta 1. august 2018.
- ^ «Aigle Azur To Be Liquidated After French Court Rejects Final 2 Bids -». Simple Flying. 27. september 2019.
- ^ Horaires Arkivert 1. august 2018 hos Wayback Machine., Aigle Azur. Henta 1. august 2018.
- ^ Our Fleet Arkivert 1. august 2018 hos Wayback Machine., Aigle Azur. Henta 1. august 2018.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Aigle Azur – kategori av bilder, video eller lyd på Commons