Hopp til innhold

Beiarn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Beiarn
Beiarn kirke (foto: Roar Johansen)

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeNordland
Statuskommune
Innbyggernavnbeiarværing
Grunnlagt1853
Adm. senterMoldjord
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
1 222,32 km²[3]
1 178,74 km²[2]
43,58 km²[2]
Befolkning1 027[4] (2023)
Bef.tetthet0,87 innb./km²
Antall husholdninger467
Kommunenr.1839
MålformBokmål
Høyeste toppSkjelåtinden (1636,5 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerAndré Kristoffersen (Sp) (2023)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Beiarn
Kart
Beiarn
66°55′02″N 14°40′29″Ø
Beiarn på Commons
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Stavkirka på Savjord
Utsyn over Beiarn fra Memaurtinden. Beiardalen i senter av bildet og Høgtind til høyre. Kommunen består av fjell, lune skogkledde dalfører og Beiarfjorden som skjerer seg inn i landskapet.
Beiarelva har bestand av laks og sjøørret.

Beiarn (pitesamisk: Bájjdár) er en kommune i Salten i Nordland. Den grenser i nord mot Bodø, i øst mot Saltdal, i sør mot Rana og i vest mot Meløy og Gildeskål.

Beiarn er kjent på grunn av det gode laksefisket fra medio juni til september, og Beiarelva (lokalt kalles elva Storåga) er av de beste i Nordland på både laks og sjøørret.

Geografi

Fra nordvest følger bosettingen i kommunen den tidvis trange Beiarfjorden østover, til Beiarelvas munning ved Tvervik - Soløy. Deretter følger bosetting langs begge sider av Beiarelva, først omtrent 15 km østover før elva vender sørover omkring 40 km. I sør ender veien ved Trollberget som er inngangsport til en av tappingstunnelene til Svartisen kraftverk. Beiarelvas egentlige navn er Storåga. Grovt kan en snakke om tre mindre tettsteder; Moldjord (Coop marked-butikk), Storjord (Prix-butikk) og Tollå (Best bensinstasjon og verksted, Coop marked-butikk nedlagt 2017). Storjord har også kro, blomsterbutikk, Coop Byggmix og Coop Elektro. Serveringssteder finnes på Tollå, Storjord, Strand og Moldjord, åpningstider varierer med sesong.

Langs østsida av Beiarfjordens indre deler er det en ca fire-fem kilometer lang, og 5-600 meter høy fjellvegg som kalles Seglfjellet, på grunn av at deler av fjellsiden bærer likhet med seglet til en nordlandsbåt.

Deler av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og Lahko nasjonalpark ligger i Beiarn. Norges 18 største bre, Simlebreen, ligger i Beiarn, samt flere mindre breer.

Hoveddal

Først den øverste og sørligste delen av dalen kalles Beiardalen, de nedre og midtre delene i nord har egentlig ikke noe navn unntatt de lokale grendenavnene på hver side av elva.

Sidedaler

  • Arstaddalen går parallelt med Beiardalen, munner ut i nord mot øst ved Arstad-Dokmo. Dalen kan kjøres sørover på anleggsvei (skiltet) ca. 15 km langs Arstadelva til Arstaddalsdammen.
  • Tollådalen starter i vest ved Tollånes hvor elva Tollåga renner ut i Beiarelva, og følger vest/sørvest langs elva Tollåga.
  • Tverådalen starter der Tveråga renner ut i Beiarelva i vest ved Tverånes, og følger østover. Turistforeninga har satt opp turisthytta Beiarstua ved Tverånes.
  • Gråtådalen går fra munningen av Gråtåga og i retning sørvest mot inn mot Svartisen. Dalen er kjent for sine grotter, men dalnavnet kommer av at elva ofte får en grålig farge på grunn av smeltevann fra isbreer.
  • Ramskjell

Fjelltopper

Kommunen har mange alpine fjelltopper og Øvre Beiardalen er etter hvert blitt et kjent sted for skisport.[5] Av de mer kjente toppene er Skjelåtinden (1640 moh), Høgtind (1405 moh), Ramsgjeltind (1234 moh), Tellingen (1248 moh), Lurfjelltinden (1284 moh) og Siritinden (990 moh).

Fredede områder

Arstadlia-Tverviknakkan naturreservat

Arstadlia–Tverviknakkan naturreservat er et skogområde med verdens nordligst kjente almeforekomst i Arstadlia med ekstremt frodig og artsrikt planteliv, nasjonalt verneverdig kalkfuruskog i Tverviknakkan med rike orkidéforekomster samt mellomliggende kalkberg i Stihammaren med hyppig forekomst av låglandsbjørk og mange andre kravfulle planter.[6]

Leirvika naturreservat

Et unikt strandengområde (elveør) med det naturlig tilknyttede plante- og dyreliv.[7]

Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark

Nasjonalparken omfatter områder i Beiarn, Meløy, Rana, Rødøy, Saltdal og Bodø kommuner, som alle ligger i Nordland fylke.

Váhcanjohka naturreservat

Et område med rike skogtyper, stor artsrikdom og mange kravfulle og sjeldne plantearter, samt den tilhørende fauna.[8]

Politikk

Kommunestyrevalget 2023

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 42,4 −14,7 274 −71 6 −3 2
Beiarn Bygdeliste 31,0 +11,3 200 +82 5 +2 2
Arbeiderpartiet 26,6 +3,3 172 +32 4 +1 1
Valgdeltakelse/Total 78,3 % 658 15 5
Ordfører: André Kristoffersen (Sp) Varaordfører: Espen Erling Karlsen (BB)
Merknader: Kilde: [9][10]

Kommunestyrevalget 2019

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 57,1 +23,0 343 +125 9 +4 3
Arbeiderpartiet 23,3 -13,5 140 -78 3 -3 1
Beiarn Bygdeliste 19,6 -9,5 118 -68 3 -1 1
Valgdeltakelse/Total 69,9 % 610 15 5
Ordfører: Monika Sande (Sp) Varaordfører: André Kristoffersen (Sp)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Beiarn kommune

Næringsliv

Tønnefabrikk i Beiarn. Sannsynligvis i årene 1910-1935. Foto: Hans Nikolai M. Skaugvold

Landbruk er den viktigste næringsveien i kommunen. Det drives småskala landbruk, der de fleste gårdsbruk har inntekter utenom bruket. Tradisjonelt har det vært drevet skogbruk, trelast og snekring, og dette er fremdeles næringsveier av en viss betydning. I dag er det flere byggfirmaer i kommunen, Solbakk Tre prduserer dører og vinduer.

Kultur

The Groove Valley JazzCamp inneholdt kurs myntet på jazzmusikere, konserter og events, og foregikk over en 11-års periode (2005–april 2015) i begynnelsen av august og varte i en uke. Laksehalljkonserten dro der mest besøkende. Jazzcampen ble lagt ned på grunn av at finansiell støtte fra Beiarn kommune ble kuttet[11].

Villmarksdagan foregår i slutten av august og er to lokale handelsdager med historisk preg.

Den 30. november hvert år foregår Julanders, som er en slags julebukktradisjon i Salten området. Dette er en tradisjon som egentlig har ukjent opprinnelse om mulig samisk, og handlet opprinnelig om at ungdommer gikk rundt på dørene og tigget kjøtt (i dag godter). Disse ungdommene var utkledd etter styggeste oppfinnsomhet gjerne i slakteavfall og dyreskinn og skulle på denne måten ligne Julanders, som var et slags troll (eller muligens stallo etter samisk opprinnelse) som krevde enten kjøtt eller så tok han barna deres. Ble ofte brukt til å skremme barna med i oppdragelsen. Navnet «Anders» kommer trolig av St. Andreas som blir feiret den 30. november . St. Andreas var helgen for blant andre slaktere.

Tusenårssted

Kommunens tusenårssted er Beiarn bygdetun, og ble valgt til dette av kommunestyret i juni 1999.

Bygdetunet ligger like ved kommunesenteret på Moldjord, og rett ved den attraktive lakseelva. Det er plassert på den gamle prestegården fra 1857, og består av 11 gårdsbygninger fra Beiarn, datert fra rundt 1700- og 1800-tallet. Tunet har utstillinger med gamle redskaper, bruksgjenstander og et gårdstun fra bygda. Jordbruk, skogsdrift, håndverk og husflid er hovedtema på museet. På bygdetunet kan du oppleve møtet mellom den gamle innlands- og kystkulturen.

I sesongen drives det kafé og museumsbutikk, samt at det er muligheter til å ta med grillmat og ta en pause i rolige og vakre omgivelser.

Kommunen gjennomførte et stort arrangement på bygdetunet for markering av tusenårsskiftet og tusenårsstedet på nyttårsaften 1999.

Severdigheter

Båtbygging

Båtbygger Ole Sigmund Jørgensen (1904-1985), bygde en rekke båter som ble brukt av lokalbefolkningen til privat fiske. Sommeren 2020 ble en av båtene til Ole Sigmund hentet på vegne av Beiarn kommune og dokumentert av Saltenposten.[trenger referanse]

Kjente personer

Referanser

  1. ^ Høyeste fjelltopp i hver kommune. Kartverket. Besøkt 8. oktober 2015
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ «Beiarn - Skiparadiset du ikke visste om». Fjellgutane Førarlag. Arkivert fra originalen 9. august 2017. Besøkt 9. august 2017. 
  6. ^ FOR 2000 12-15-1482 Forskrift om fredning av Arstadlia-Tverviknakkan naturreservat, Beiarn kommune, Nordland.
  7. ^ Hentet fra https://www.lovdata.no/for/lf/mv/tv-20021206-1422-0.html
  8. ^ Hentet fra https://www.lovdata.no/for/lf/mv/mv-20001215-1483.html
  9. ^ valgresultat.no
  10. ^ «Formannskapet 2023-2027». Beiarn kommune. 
  11. ^ «Sikkerhetssjekk er påkrevet». www.facebook.com. Besøkt 9. august 2017. 

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Beiarn&oldid=24219396»