U
| U | |||
 | |||
 | |||
| Bruk | |||
|---|---|---|---|
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
| Type | alfabet | ||
| Opphavsspråk | Latin | ||
| Fonetisk bruk | [u] [w] [ʉ] [y] [ʏ] [h] [ʊ] [iː] [ɨː] [ʌ] [ɛ] /juː/ | ||
| Unicode | U+0055, U+0075 | ||
| Plass i alfabetet | Talverdi: 21 | ||
| Historie | |||
| Utvikling | |||
| Tidsperiode | 1386 til no | ||
| Etterkomarar | • W • ᴝ • ꭎ • ∪ • ∩ | ||
| Slektningar | F W Ѵ У Ў Ұ Ү ו و ܘ וּ וֹ ࠅ 𐎆 𐡅 ወ વ ૂ ુ उ | ||
| Anna | |||
| Vanleg tilknytte bokstavar | u(x), qu | ||
| Tilknytte tal | 21 | ||
| Skriveretning | Venstre til høgre | ||
Bokstaven U (u) er den 21. bokstaven i det latinske alfabetet og eigentleg same bokstav som Y (ypsilon) i det greske alfabetet, der denne opphavleg hadde lydverdien u. Då grekarane i staden uttalte han y, skreiv dei ου for å vise til u-lyden. Etruskarane, og etter dei romarane, overtok bokstaven med forma V. Den avrunda forma U er berre ein seinare skriftvariant av den same bokstaven. Først frå 1500-talet av vart det vanleg å skilje mellom u og v i latinsk rettskriving. I gotisk skrift er n og u lik kvarandre, og for å lette lesinga sette ein frå 1400-talet av ofte ein liten boge over u-en. I runealfabetet er bokstaven andre rune i første ætt.
U vert på norsk norsk og svensk uttalt lenger framme og er trongare enn den såkalla «europeiske» u-en.
U kan stå for
[endre | endre wikiteksten]- kjemisk symbol for uran
- forkorting på latin som tyder Urbs eller «byen», det vil sei Roma.
u kan stå for
[endre | endre wikiteksten]- internasjonalt godkjent symbol for atommasseeininga.
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]«U – bokstav» i Store norske leksikon, snl.no.
| Alfabetet | |||||
| A | B | C | D | E | |
| F | G | H | I | J | |
| K | L | M | N | O | |
| P | Q | R | S | T | |
| U | V | W | X | Y | |
| Z | Æ | Ø | Å | ||