En lærling er en som lærer seg et yrke ved å jobbe i en bedrift. Det kan for eksempel være i et bilverksted eller et bakeri.
For å bli lærling i Norge må man først gå to år på videregående skole.
Tiden man er lærling, kalles læretid. Den varer vanligvis to år, og er en del av videregående skole. Når man er ferdig med læretiden, tar man en prøve for å vise at man kan yrket.
Lærlingen får opplæring av de som allerede jobber i bedriften. Det betyr at lærlingen lærer seg yrket samtidig som hen jobber. I begynnelsen går det meste av tiden med til opplæring, men etter hvert får lærlingen være med på de vanlige arbeidsoppgavene.
Den tiden lærlingen jobber i bedriften, kalles for læretid. Læretiden er vanligvis to år, men den kan være både kortere eller lengre.
Det er vanlig at eleven selv finner en bedrift der hen vil gå i lære. Bedriften må være godkjent for å ha lærlinger.
Man kan være lærling i over 200 ulike yrker, for eksempel:
Når læretiden er ferdig, må lærlingen ta en prøve. Prøven er en type eksamen der lærlingen viser hva hen har lært. Prøven kalles for svenneprøve eller fagprøve.
Hvis lærlingen består prøven, får hen et fagbrev eller svennebrev. Det er beviset på at man har lært seg yrket. Da er lærlingen ferdig utdannet, og kan begynne å jobbe.
Lærlingen har de samme rettighetene som de andre som jobber i bedriften. I tillegg har lærlingen krav på opplæring og veiledning.
Lærlingen skal få lønn mens hen jobber i bedriften.
Ordningen med lærlinger går helt tilbake til middelalderen. Da hadde hvert yrke sin egen gruppe, som ble kalt for laug. Det fantes for eksempel egne laug for gullsmeder og ølbryggere. De som var med i laugene, ble kalt for mestere. Det var ikke lov å drive med håndverk hvis man ikke var med i et laug.
Laugene samarbeidet om å lære opp nye lærlinger. De passet også på at det ikke ble flere lærlinger enn det var jobber til. Lærlingene jobbet i verkstedene og fikk veiledning av mesteren.
