Bildet viser viser kometen Hyakutake, med uvanlig lang hale. Den passerte svært nær Jorda i mars 1996.
Astronomi er vitenskapen om himmellegemene og verdensrommet. Himmellegemer er ting som finnes i verdensrommet, som for eksempel Sola, Månen, stjerner og planeter.
I astronomi studerer man alt fra planeter, solsystemer, stjerner og galakser til hele universet. En som har studert astronomi, kalles astronom.
I dag bruker astronomene avanserte instrumenter for å se ting i verdensrommet som både er langt borte og ikke lyser av seg selv. På bildet er romteleskopet Hubble Space Telescope (HST).
Menneskene har alltid vært opptatt av stjernehimmelen. Ved å se på hvordan stjernene og planetene beveget seg over himmelen, kunne man lage kalendere, beregne tid og finne veien.
Før kikkerten ble oppfunnet, kunne menneskene bare se Sola, Månen og noen av planetene i vårt solsystem, i tillegg til noen få tusen stjerner.
Allerede for mer enn 4000 år siden regnet kinesiske astronomer ut når solformørkelser og måneformørkelser ville skje.
Lenge trodde mange at Sola, Månen og planetene beveget seg rundt Jorda.
På 1500-tallet skjedde det flere ting som var veldig viktige for astronomien. Nicolaus Copernicus forsto at det er Sola som er i sentrum, og at Jorda går i bane rundt Sola.
Den tyske astronomen Johannes Kepler oppdaget hvordan planetene i solsystemet beveger seg i bane rundt Sola, og at banene er ellipser og ikke sirkler.
Galileo Galilei var en av de første som brukte teleskop. Med teleskop kunne man se flere ting på himmelen enn det man tidligere hadde kunne studere. Man kunne for eksempel se at planeten Jupiter hadde måner, noe som var helt nytt. Dessuten kunne man se at Melkeveien, som ser tåkete ut når man ser på den med bare øynene, egentlig er veldig mange stjerner tett i tett.
Fra 1900-tallet skjedde store fremskritt i astronomien. På slutten av 1920-tallet oppdaget man at universet fortsatt utvider seg og blir større og større.
I 1957 ble den første satellitten skutt opp i verdensrommet. Tida etter det kalles «romalderen». Satellitter og romsonder som er skutt opp fra 1957 og fram til i dag har gitt mye ny kunnskap. Forskere har lært mye om vårt eget solsystem, men også om andre galakser og om utviklingen av universet.
I 1965 oppdaget astronomer noe som heter kosmisk bakgrunnsstråling. Denne strålingen kan fortelle oss mye om hva som finnes i universet og om universets historie.
Nye og bedre teleskoper, både ute i verdensrommet og på bakken her på Jorda, har gjort at man kan studere ting som er veldig langt borte. Man kan oppdage og studere nye himmellegemer mye raskere og mer detaljert nå enn tidligere.
Matematikk og store og raske datamaskiner er viktige i astronomien i dag. Astronomer bruker datamaskiner for å lage modeller som kan forklare hvorfor noe skjer, eller for å kunne si noe om hva som vil komme til å skje.
