Aper er en type pattedyr som kalles primater. Typen inkluderer blant annet marekatter, menneskaper og mennesker, men ikke lemurer.
Aper kalles også ekte aper. De fleste aper bor i regnskog i Afrika, Asia, Mellom-Amerika og Sør-Amerika.
Kapusineraper lever i Mellom- og Sør-Amerika. De er smarte, nysgjerrige og har lett for å lære nye ting. Av Nortondefeis.
CC BY SA 4.0
aper
Bavianer er art aper som lett tilpasser seg nye områder. De kan lettere leve nær mennesker enn mange andre store pattedyr.
Beskrivelse
Japanske makaker er en art aper som lever i kaldt klima i Japan. De liker å varme seg i varme kilder.
Aper har lang kropp og rundt hode. Vanligvis er armene lengre enn kroppen og beina. Ansiktet er som regel uten hår. Øynene sitter foran på hodet og de ser godt. Noen arter har snute, men den er aldri så stor at den kommer i veien for synet. Aper har store hjerner i forhold til andre pattedyr med samme størrelse.
Aper har hender og føtter som kan gripe rundt greiner. Tuppene av fingre og tær beskyttes av flate negler. Fingrene har fingeravtrykk, akkurat som hos mennesker.
Noen aper har lang hale, for eksempel marekatter. Aper som bor i Mellom-Amerika og Sør-Amerika kan bruke halen til å gripe med. Menneskeaper, som sjimpanser og gorillaer, mangler hale.
Levevis
Sjimpanser har lange fingre med fingeravtrykk og negler.
De aller fleste aper lever i områder med tropene med varmt klima. Mange bor i trær, men kan også bevege seg på bakken. Alle kan klatre, men de største artene som gorillaer og sjimpanser er mye av tiden på bakken.
Aper kan spise mye forskjellig, men de fleste spiser planter. Noen leter på bakken etter for eksempel røtter og gress. Andre samler blader og frukt oppe i trærne. Noen få arter spiser andre pattedyr.
De fleste aper er sosiale og lever ofte sammen i store flokker som består av mange familier. De kommuniserer med hverandre ved hjelp av lukter, lyder og bevegelser. Det er vanlig at aper steller pelsen til hverandre.
Aper er intelligente og lærer av hverandre. For eksempel kan en ny måte å åpne nøtter på, spre seg fort til hele flokken.
Formering
De fleste aper kan pare seg hele året. Hunnene går lenger drektig hos de store artene enn hos de små. De minste er drektige i omtrent 4,5 måneder. Menneskeaper og mennesker er drektige eller gravide i omtrent ni måneder.
Aper får få unger i forhold til de fleste andre pattedyr. Det vanligste er at hunnen bare føder én unge per kull. Noen av de små artene får to unger per kull. Ungene er helt avhengige av hjelp fra moren lenge etter fødselen. Det er mye de må lære før de kan klare seg selv.
Forskning
Siden aper er så like mennesker, blir de brukt til forskning. Særlig de artene som man tror er de mest intelligente, blir brukt til å studere oppførsel, eller atferd. Mange brukes også til å forske på sykdommer for å lage nye medisiner til mennesker.
_com_filhote.jpg){kind=link}
