løyve

Norwegian Nynorsk

Etymology 1

From Old Norse leyfi n.

Noun

løyve n (definite singular løyvet, indefinite plural løyve, definite plural løyva)

1. a permit
2. permission

Etymology 2

Verb

løyve (present tense løyver, past tense løyvde, supine løyvd or løyvt, past participle løyvd, present participle løyvande, imperative løyv)

1. e-infinitive form of løyva

References

• “løyve” in The Nynorsk Dictionary.