Modig om brutal oppvekst! Anmeldelse: Jawad Raja: «Skapt for ære»

Boken «Skapt for ære» setter mange søkk i leseren:

Jawad Raja (29) forteller om en brutal oppvekst, og om å være redd for sin far alltid.

Jawad Rajas familie er behørig kjent. Han er sønn av Abida Raja, som utkom med boken «Frihetens øyeblikk» i 2022, en sterk historie om hennes løsrivelse.

Jawads onkel er Abid Raja, som utga bestselgeren «Min skyld. En historie om frigjøring» i 2021, og tanten er Nadia Ansar, som utga boken «Min skam» i 2023.

Så her er æreskultur, patriarkalsk kultur, vold og streng kontroll brettet ut i alle retninger.

Men i Jawad Rajas bok er det guttens blikk og opplevelser vi følger.

Og i skyggen av bokutgivelsen ligger rettssaken som aldri ble noe av:

I 2023 ble faren til Jawad tiltalt for vold og mishandling mot barna sine (blant dem Jawad) og ekskona Abida. Saken skulle opp for retten i fjor høst, men faren dukket ikke opp – og ble etterlyst internasjonalt.

I januar ble han pågrepet i Storbritannia – og sitter fengslet der i påvente av utlevering. En ny rettssak er foreløpig ikke berammet.

Hans far har hele veien nektet straffskyld.

Les: Dette sa farens advokat om boken da den ble kjent.

Jawad forteller i boken at han bare var fem år da faren begynte å forberede kroppen hans på å ta imot straff.

Ifølge Jawad sa faren at det var en lek til storesøsteren og Jawad, at de skulle bli en kylling, bøye seg ned, ta rumpa opp, armene under knærne og ta tak i øreflippene – og bli sittende.

«Murga bann», befalte faren, ifølge boken – og dermed måtte Jawad sitte i kyllingstilling med baken opp i lang tid, forteller Jawad.

Raskt ble det klart for Jawad at murga-stillingen var en straff, ydmykende og vond.

Etter hvert ble idrettsgutten Jawad trent og utholdende, han kunne holde ut i 40 minutter.

Murga-stillingen er for øvrig en torturmetode som brukes i pakistanske fengsler.

Da Jawad etter å ha anmeldt faren, i et avhør ble spurt av politiet om å vise murga-stillingen, nektet han:

Han klarte det ikke.

I boken «Skapt for ære» forteller Jawad Raja (født 1994) i detalj sin historie om den æreskulturen han vokste opp i som ung gutt i en norsk-pakistansk familie i Oslo.

Han beskriver en oppdragervold som nesten ikke er til å fatte, omfattende fysisk maktbruk og psykiske trusler.

Og han beskriver kampen og slitet for å løsrive seg fra barndomshjemmet.

Men 15 år gammel rømte han og varslet politiet.

Det var samme år som han ble nordisk mester i taekwondo. Han likte egentlig ikke taekwondo, for som han skriver i boken: Da «besto livet mitt av vold hjemme og vold på trening».

Boken «Skapt for ære» gjør inntrykk, og det er en viktig historie som løftes fram, om æreskultur som kan skje bak lukkede dører.

Boken er skrevet i samarbeid med journalist Vilde Sagstad Imeland. Det er en enkelt skrevet og lettlest tekst som kan nå flere generasjoner, og det er en sterk bok.

Til sist anmeldte Jawad og hans søsken og moren faren for vold. Det tok lang tid. Først var det bare lillesøsteren som anmeldte faren. Denne gangen klarte de å holde sammen.

Men det var tøft, forteller Jawad og skriver om en episode der faren skal ha ringt moren og hun satte på høyttaler:

««Jeg eier dere», hørte jeg pappa si. «Jeg eier deg. Dere er mine»,» forteller Jawad i boken.

Rettssak har det ennå ikke blitt.

Man kan spørre hvilken verdi det har at flere bøker om sider ved æreskulturen nå kommer. Sist uke utkom boken «1178 netter. Historien om et tvangsekteskap», fortalt av Daniella.

Les VGs anmeldelse her!

Denne leser tenker at åpenhet og søkelys er viktig og kan være inspirasjon for andre unge og voksne i samme situasjon.

Bøkene fra Raja-familien fremstiller ulike variasjoner overgrep, både fysisk og psykisk – og at det går an å bryte ut, det går an å fortelle når noen spør. Men enkelt er det selvsagt ikke for et barn.

Jawad kom på barnevernsinstitusjon og så i fosterhjem hos onkel Abid og tante Nadia.

Selv 15 år etter at Jawad Raja brøt ut, og har samboer, hund og jobb, kunne en telefon fra faren sette ham ut av spill, forteller han.

Men kanskje kan det nettopp være verdifullt for andre, om hvordan først den unge, og så den voksne Jawad, har kjempet for å løsrive seg og bearbeide oppveksten – for så å kunne leve et annet, fritt liv.