Elgen truer skogen

Det er ikke bare menneskelig aktivitet som truer det biologiske mangfoldet. Det gjør også elgen. Det er så altfor mange av den.

Les mer:

I Norge satses det mye på å redde den hardt truede bestanden av fjellrev som et ledd i arbeidet for å bevare det biologiske mangfoldet. En svensk parallell er hvitryggspett, en hakkespettart som også var vanlig hos oss tidligere. Den er i dag en truet art.

Svenskene bruker millioner av kroner på å redde den fra utryddelse. Det gjør de ved å gjerde inn store løvtreområder – for på den måten å stenge elgen ute fra sitt eget matfat.

Naturen ødelegger for naturen

Elgen er nemlig en trussel mot det biologiske mangfoldet, og nå ødelegger naturen for seg selv.

–Elgen beiter ned løvtrærne. Det er blitt så mye elg i våre skoger at den mange steder langt på vei har fjernet flere arter løvtrær. I norske skoger finner du i dag knapt rognetrær over knehøyde. Osp og selje er også utsatt. Når trærne blir borte, forsvinner også insekter som lever der, og dermed blir næringsgrunnlaget for enkelte fuglearter borte, sier førsteamanuensis Olav Hjeljord ved Universitetet for Miljø— og biovitenskap på Ås.

Han mener det er betenkelig at hensynet til det biologiske mangfoldet i altfor liten grad blir ivaretatt når jaktkvoter blir fastsatt i kommunene. –Viltnemndene har nok hatt en tendens til å favorisere elgen. Man tar hensyn til påkjørsler og trafikkulykker og skader den gjør på åker og furuskog, men i altfor liten grad skader den påfører det biologiske mangfoldet.

–Er det så farlig? Gjør det noe om noen arter løvtrær forsvinner – problemet er vel heller at landet gror igjen?

–For det første er det et mål i seg selv å bevare det biologiske mangfoldet, for det andre er løvtrærne en grunnstein i et økosystem hvor alt henger sammen. Eksemplet med hvitryggspett i Sverige viser det, sier Hjeljord.

Eksplosiv vekst.

I dag er det en hverdagslig opplevelse å se elg i skogen, på jorder og i villastrøk. Sånn har det ikke alltid vært. Elgbestanden i Norge eksploderte under 2. verdenskrig og i årene etter. Etter at elgen var nesten borte fra norsk fauna tidlig på 1800-tallet, var det i mellomkrigstiden færre enn 10000 elg i våre skoger. Nå er det opptil 15 ganger så mange.

–I dag skytes det omkring 35000 hvert år, og vi regner med at vinterbestanden er på 120000 dyr. Bestanden vokste blant annet på grunn av jaktrestriksjoner og nye driftsmåter i skogen, flatehogsten ga den gunstige beiteområder. Og da bestanden var kommet opp på et visst nivå, så tok den av i en sterk vekst. De siste 10 til 15 årene er det blitt skutt så mange dyr at bestanden har stabilisert seg på et nivå som er svært høyt i forhold til det vi hadde tidligere, sier Hjeljord.

–Hvor mye elg bør vi ha i skogen?

–Det er et vanskelig spørsmål, men av hensyn til det biologiske mangfoldet er bestanden helt klart for stor i dag.