valgdeltakelse

Siden 1930 har valgdeltakelsen i Stortingsvalg ligget over 75 prosent. Den høyeste valgdeltakelsen i moderne tid var i 1965 da 85,4 prosent av de stemmeberettigede stemte. Den laveste valgdeltakelsen i moderne tid var i 2001 da 75,5 prosent stemte.

Valgdeltakelsen i lokalvalgene er lavere. Siden 1983 har valgdeltakelsen vært under 70 prosent, med en bunnotering i 2003 på 59 prosent i kommunevalget og 55,6 i fylkestingsvalget. I 2015 var valgdeltakelsen i kommunevalget på 60 prosent og fylkestingsvalget på 55,9 prosent.

Det er liten forskjell i valgdeltakelsen mellom kvinner og menn, men tradisjonelt har eldre hatt høyere valgdeltakelse enn yngre velgere. Det er også høyere valgdeltakelse, sammenlignet med befolkningens for øvrig, blant velgere med høyere utdanning, velgere med høy inntekt og formue, og blant velgere som ikke har minoritetsbakgrunn.

Valgdeltakelsen sier ikke noe om antallet som stemmer. Ved valget i 1915 var valgdeltakelsen lavere enn tre år tidligere, i 1912. Likevel var det nesten 138 000 færre som stemte i 1912 enn i 1915. Årsaken var den store økningen i antall stemmeberettigede, på grunn av vedtaket i 1913 om kvinners stemmerett på lik linje med menn.

I Norge i dag er de stemmeberettigede ved stortingsvalg alle norske statsborgere som vil ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret. I lokalvalg har også innvandrere som har vært bosatt i landet i over tre år rett til å stemme, mens innvandrere fra andre land i Norden har stemmerett dersom de ble registrert i folkeregisteret som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret.

• Valg
• Stortingsvalg
• Kommune- og fylkestingsvalg
• Valgordning i Norge
• Stemmerett

• Valgstatistikk hos Statistisk sentralbyrå (SSB)