stilisering

Stilisering er abstraksjon av motivet. Enhver motivgjengivelse bærer preg av en viss abstraksjon; graden av stilisering er omvendt proporsjonal med graden av gjenkjennelighet.

Ved enhver kunstnerisk virksomhet skjer en bevisst eller ubevisst bearbeidelse eller omforming av materialet som på et eller annet vis «stiliserer» det. I mer begrenset betydning menes med stilisering en bevisst forenkling av motivet under en generell grunnform, et mønster. Dette er særlig fremtredende i dekorativ kunst og ornamentikk.

Et karakteristisk eksempel er heraldikkens løve med den smale kroppen, de overdrevent store klørne, den kløvede hale og så videre. Den mest vidtgående stilisering fører til at den opprinnelige figur bare tegnes som et geometrisk, ikke gjenkjennelig motiv. Når et slikt motiv gjentas, skjer det fullkomment regelmessig, idet motivet alltid er likeformet, som i border av akantus, palmetter og lignende.

Typisk stiliserende tendenser viser seg blant annet i islamsk og bysantinsk kunst og i russisk ikonmaleri, hvor figurene gjentas fra århundre til århundre etter strenge regler. All skrift er dessuten utsprunget av en stadig sterkere stilisert billedskrift som litt etter litt blir til tegn.