Antennelsesformer
De fire forskjellige antennelsesformene, uten antennelseskilde (selvantennelse og spontanantennelse) og med antennelseskilde (flammepunkt og antennelsestemperatur).
Antennelsesformer
Av /Norsk brannvernforening.

Selvantennelse er det at et stoff begynner å brenne uten at det er påtent utenfra.

Faktaboks

Også kjent som

selvtenning

Selvantennelse kan oppstå i rom hvor det lagres porøse, brennbare stoffer som svakt fuktig høy, kullstøv, papir eller pussegarn som er fuktet med tørrende oljer og lignende.

Langsom oksidasjon i stoffet kan skyldes bakterielle prosesser, som i fuktig høy, eller kjemiske reaksjoner. Inne i stoffet, der varmen ikke unnslipper til omgivelsene, stiger temperaturen, og dermed øker farten på oksidasjonen og varmeutviklingen. Temperaturen kan da komme opp i antennelsestemperaturen for stoffet, slik at det tar fyr.

Antennelsestemperaturen er ikke en karakteristisk konstant for et stoff, men avhenger av trykket og hvor tilgjengelig oksygengassen er.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg