samfunnsøkologi

Samfunnsøkologien er studiet av hvordan biologiske samfunn utvikler seg som følge av interaksjoner mellom individene, populasjonene og artene i samfunnet. Man studerer fordelingen av individer fra de ulike artene i tid og rom og måler blant annet artsdiversitet, produktivitet (se primærproduksjon), og undersøker hvordan næringsnettet er strukturert.

Populasjoner av forskjellige organismer innen et område, for eksempel i et vann eller i en skog, på et bestemt tidspunkt danner et samfunn. Samfunnene er ikke statiske, men endrer seg med tiden. Når et jomfruelig område «befolkes», danner de første organismene et forholdsvis enkelt pionersamfunn. Dette utvikler seg gjennom en serie forandringer kalt suksesjon, og ender i et modent, komplisert klimakssamfunn. Disse suksesjonene skyldes at organismene ved sin aktivitet endrer miljøet og derved legger grunnlaget for det neste suksesjonstrinn. Eksempler på suksesjoner ser vi når dyrket mark eller en hogstflate vokser til.

Samfunnsøkologi kan i teorien skilles fra systemøkologi ettersom systemøkologien ser på hvordan økosystemer påvirkes av de livløse (abiotiske) faktorene i miljøet der samfunnet finnes. I praksis er det ikke mulig å studere biologiske samfunn uten å ta hensyn til miljøet, og samfunnsøkologi og systemøkologi er derfor tett sammenvevd.