Reklamefilm er film som markedsfører et bestemt produkt eller varemerke. En reklamefilm er oftest 20–45 sekunder lang, og brukes helst til å gi produktet en klar og entydig profil. Reklamefilm egner seg mindre til utdypende informasjon, men brukes likevel også av ideelle organisasjoner og til å informere fra statlige og lokale myndigheter. Filmene vises på fjernsyn og kino; på fjernsyn markedsføres gjerne dagligvarer (mat, vaskemidler, hygieneartikler), mens reklamefilmene på kino oftere er rettet mot ungdom (klær, sjokolade).
Faktaboks
- Uttale
- reklˈamefilm
Det har vært produsert reklamefilmer i Norge siden 1920-årene. I 1970- og 1980-årene lå produksjonen på ca. 30 filmer per år. Da reklamefjernsyn gjorde sitt inntog og særlig da TV 2 begynte sine sendinger i 1992, økte produksjonen til ca. 300 filmer per år. Ca. 80 % av disse produseres i Norge, resten stort sett i Sverige og Danmark. I tillegg vises en rekke filmer beregnet for det multinasjonale markedet, der annonsøren ikke lager en egen løsning for det norske markedet. Filmene produseres av reklamebyråene i samarbeid med et filmproduksjonsselskap. Regissører og fotografer hentes ofte fra spillefilmen.
Utviklingen av reklamefilmer har beveget mer mot å være kjøpsutløsende (tilbud) fra å ha vært mer profilbyggende før reklamefjernsynet kom.
Norske reklamefilmer konkurrerer hvert år om reklamebransjens pris Gullblyanten og TV 2s pris Gullfisken. Den årlige reklamefilmfestivalen i Cannes deler ut priser i en rekke kategorier; her har norske reklamefilmprodusenter ofte hevdet seg godt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.