Et eksempel er den raske politiske polariseringen som skjedde i Tyskland under Weimarrepublikken (1919–1933). Etter hvert som den økonomiske krisen i kjølvannet av Wall Street-krakket i 1929 spredte seg til Europa, skjedde en polarisering både ved at moderate partier til høyre og venstre i det politiske landskapet ble mer uenige i sentrale politiske spørsmål, og ved at velgerne i større grad sluttet opp om ekstreme partier som åpent ønsket å erstatte demokratiet med en diktatorisk styreform. Det skjedde både ved at kommunistpartiet (KPD) styrket seg på bekostning av sosialdemokratene i SPD, og i enda større grad ved at liberale og konservative partier på høyresiden mistet mesteparten av sin oppslutning til nazistene i NSDAP.
Nærmere vår egen tid har flere land i Europa opplevd en foreløpig mindre dramatisk form for politisk polarisering, ved at moderate og etablerte partier i mange tilfeller har mistet oppslutning, mens nye og særlig høyrepopulistiske partier har styrket seg. Det har også skjedd en polarisering i amerikansk politikk siden århundreskiftet, men da innad i de to største partiene; mens representanter for det demokratiske partiet i Kongressen gradvis har blitt mer venstreorienterte, har representanter fra det republikanske partiet blitt mer høyreorienterte. Denne utviklingen har i tillegg skutt fart etter at republikaneren Donald Trump ble valgt til president i 2016.
Denne politiske polariseringen står i kontrast til den depolariseringen som fant sted i Vest-Europa og Nord-Amerika i tiårene etter andre verdenskrig. Fram til 1990-tallet var politikken i vestlige land preget av stadig svakere motsetninger mellom høyre- og venstreorienterte partier og svekket oppslutning om radikale og ekstreme partier. Denne utviklingen har imidlertid snudd etter århundreskiftet, men ikke like tydelig eller i like stor grad i alle vestlige land.
Også utenfor Europa har flere land opplevd skarpere ideologiske motsetninger eller økende oppslutning om ytterliggående partier etter århundreskiftet. Blant annet har fundamentalistiske bevegelser, for eksempel islamistiske og hindunasjonalistiske grupperinger, styrket seg i flere land. Økende motsetninger mellom politiske grupperinger som ønsker demokratiske reformer og religiøs toleranse, og andre grupperinger som ønsker å bevare ikke-demokratiske styreformer eller religiøse lederes makt i samfunnet, har i flere tilfeller ført til voldelige sammenstøt mellom væpnede militser og borgerkrig.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.