Petroleumsboring foregår normalt ved rotasjon av en borekrone festet i en lang hul borestreng. Under den roterende boringen pumpes det borevæske ned gjennom den hule borestrengen, og ut gjennom små dyser i borekronen der borevæsken får stor hastighet. Disse borevæskestrålene er delaktige i boreprosessen ved at de med høy hastighet spyler vekk borekaks som genereres under boringen. Borekronens størrelse, som bestemmer diameteren på borehullet/brønnen vil ha større diameter enn borestrengen. Dermed oppstår det et annulus (ringrom) mellom borestrengen og veggen på borehullet, der borevæsken kan strømme opp og samtidig frakte med seg borekaksen. På denne måten frakter borevæsken med seg borekaksen til overflaten (hullrensning) der den fjernes fra væsken, som så pumpes ned igjen (sirkulasjon).
En annen svært viktig oppgave for borevæsken i ringrommet mellom borestreng og brønnvegg, er å etablere nok trykk i brønnen til at formasjonsvæsker (gass, olje, vann) ikke strømmer inn og opp til overflaten under boring, samt at trykket ikke blir så stort at bergartene i brønnveggen sprekker og/eller borevæske strømmer ut i formasjonen. Det førstnevnte kan skje hvis trykket ved en dybde er lavere enn poretrykket ved denne dybden, og resultatet kan bli et såkalt brønnspark (engelsk kick). I det andre tilfellet, hvis trykket er høyere enn oppsprekkingstrykket (engelsk fracture pressure) ved en dybde, kan man miste store mengder borevæske til formasjonen. Dette kan være skadelig for miljøet, er kostbart, og hvis det skjer i, eller i nærheten av et reservoar kan den framtidige produksjonen derfra bli redusert. I såkalte svake soner kan man også miste borevæske selv om formasjonen ikke sprekker. Da sier vi at trykket har overskredet det kritiske tapstrykket (engelsk critical loss pressure).
Riktig trykk i brønnen sikres først og fremst ved å sørge for at væsken har riktig tetthet, men kan også styres av spesielle teknikker kalt trykkbalansert boring (engelsk managed pressure drilling, MPD).
For lange brønner vil den riktige tettheten på borevæsken endre seg såpass mye nedover langs brønnen (normalt øker den) at det er umulig å finne én tetthet som ikke ligger enten under poretrykket (med fare for brønnspark) i visse områder eller over oppsprekkingstrykket/det kritiske tapstrykket (med tap av borevæske) i andre områder. Dette løses ved at man med visse mellomrom setter ned fôringsrør som isolerer brønnen fra formasjonen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.