For trykkmåling omkring atmosfæretrykket brukes et åpent væskemanometer, et U-formet glassrør med væske i. Den ene grenen av røret settes i forbindelse med trykktanken, den andre grenen er åpen til friluft. Nivåforskjellen for væskeoverflatene i røret angir forskjellen mellom trykket i tanken og lufttrykket.
For måling av høyere trykk brukes forskjellige deformasjons-manometre. For eksempel kan man bruke en metallmembran som buler mer eller mindre av trykket, eller en metallbelg som strekkes ved økende trykk. Det er imidlertid vanligst å bruke et fjærmanometer eller bourdonmanometer, som består av et buet metallrør, lukket i den ene enden og koblet til trykktanken i den andre enden. Når trykket stiger, vil røret rette seg mer og mer. Bevegelsen overføres til en viser på en skala.
Høye trykk måles med piezoelektrisk manometer, med lukkede U-rør med en avsperret gassmengde som trykkes sammen av økende trykk. Det er også mulig å bruke et motstandsmanometer, som baserer seg på at den elektriske resistansen i noen metaller som manganin forandrer seg med trykket.
For måling av meget lave trykk, se Martin Knudsen og MacLeod-manometer.
Kommentarer (3)
skrev Per Normann Grindheim
svarte Øyvind Grøn
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.