hipster

Hipsterkulturen som vi kjenner det i dag ble synlig på 2000-tallet, og er sterkt knyttet til gentrifisering og urban kultur i amerikanske og europeiske byer. Spesielt var bydelen Williamsburg i New York et slags episenter for den moderne hipsteren på tidlig 2000-tallet. Den gang var det med menn med trange svarte jeans, tatoveringer på hele armen, også kjent som sleeves, store rutete flanellskjorter og lange skjegg, som var stereotypen på en hipster. De var tilbakeskuende og omfavnet gammel teknologi og hjemmelaget mat, og imiterte en tilbakelagt kultur og tid. Sånn sett var den motkultur, men den ble fort tatt opp i det kommersielle. Kleskjeder produserte klær som representerte autentisk stil, og gjorde den tilgjengelig for alle, og dermed allmenn. Derfor er det debatt om hipstermote- og stil var kommersielt tilrettelagt som forbrukskultur fra start.

I motsetning til andre subkulturer har ikke hipstere en felles motstand mot det bestående. De gjør ikke opprør og er ikke politisk aktive. Men verdier og holdninger som er felles for unge og trendsensitive personer er å være opptatt av håndverk, slik som hjemmebrygget øl og hjemmelagde pølser, fermentering og surdeig, og bærekraft i form av lokale butikker og kortreist mat.

Klærne er fra loppemarkeder og bruktbutikker, men også fra kommersielle butikker og designmerker. Unge mennesker som definerer hipstermote- og kultur er ofte fra middelklassen i kreative yrker, med økonomisk styrke til å bruke både designerklær uten logo og gamle brukte klær side om side.

Betegnelsen hipster stammer fra USA i 1940-1950-årene, hvor blant annet forfatteren Jack Kerouac brukte den i sine romaner. En hipster var en person som var hip eller hep, det vil si «in», «kul», «med», i motsetning til square, spissborgerlig, konformistisk, «ute». Den typiske hipsteren var apolitisk, og ordet var da nærmest synonymt med beatnik.

• subkulturer
• beat-bevegelsen
• Jack Kerouac
• hippie
• populærkultur

• NAOB: hipster