Hellebard. A) Sveitserhellebard fra 1500-tallet. B) Norsk bondehellebard fra 1600-tallet. C) Norsk underoffisershellebard fra første halvpart av 1700-tallet.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hellebard er et langskaftet stikk- og huggvåpen som opprinnelig stammer fra Sveits. På 1300- og 1400-tallet ble det fotfolkets primærvåpen over hele Europa.

Faktaboks

Uttale
hellebˈard

Hellebarden består av et skaft på cirka 2,5 meter med øks i enden – der hodet går ut i en bakoverkrummet spiss, som ble brukt til å rive ryttere av hestene. Skaftet hadde ofte langsgående jernbeslag.

På 1500- og 1600-tallet gikk hellebarden fra å være et primærvåpen for vanlige soldater til å bli et rangtegn for underoffiserer og et paradevåpen for fyrstelige vakttropper. Den opprinnelig stridsøksen i enden, som tidligere var tung, ble nå lettere og forsiret med graveringer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg