fornuft

Fornuft er et mangetydig uttrykk i filosofien og dagligspråket for en menneskelig tenkeevne eller erkjennelsesevne – det vil si en evne til abstrakt tenkning og til å abstrahere begreper og kunnskap på grunnlag av sansing, erfaring, opplevelse og hukommelse. Fornuft er den vanlige norske oversettelsen av blant annet gresk nous, logos og dianoia samt av latin ratio og intellectus.

Fornuft brukes noen ganger om den erkjennelsesevnen som «renest» manifesterer seg i logikken og matematikken. Uttrykket er også brukt om det komplekset av evner og egenskaper som skiller mennesket fra dyrene.

Tidligere filosofer skilte mellom fornuft som intuitiv forståelsesevne, og fornuft som evne til å resonnere. Forstanden (intellectus) er da fornuftens evne til direkte og uten resonnement å innse at et logisk prinsipp som motsigelsesprinsippet, nødvendigvis er sant: Fornuften «ser» dette. Fornuften som resonnementsevne eller ratio, er evnen til å argumentere korrekt og bindende på basis av gitte premisser. (Hos Immanuel Kant (1724–1804) får skillet mellom fornuft og forstand andre funksjoner.)

I dag er ikke dette skillet like skarpt. Begrepet har stadig et vagt innhold og brukes på ulike måter av forskjellige filosofer. Fornuft bør ikke identifiseres med intelligens slik dette begrepet brukes i moderne psykologi.