eksklusjon

Eksklusjon er først og fremst et juridisk uttrykk for å avslutte en persons medlemskap i en organisasjon, mot vedkommendes vilje. Det skal normalt mye til for å ekskludere et medlem. Adgangen til eksklusjon kan være fastsatt i vedtektene.

Eksklusjon vil også ellers normalt kunne skje hvis medlemmer gjennom sine handlinger motvirker organisasjonens lovlig vedtatte formål, for eksempel opptrer illojalt i forhold til organisasjonen eller på en måte som skader den. Saksanlegg mot organisasjonen for å få underkjent et vedtak av den kan i seg selv ikke ansees som en form for illojalitet. Likedan vil medlemmene normalt også kunne gi offentlig uttrykk for at de har en annen oppfatning enn organisasjonen om visse spørsmål. Slike uttalelser må ikke være utilbørlige i form eller språkbruk.

Før eksklusjon besluttes, skal normalt medlemmet ha hatt adgang til å bli kjent med de forhold som ansees for eksklusjonsgrunnlag, og være gitt rimelig tid og anledning til å forklare seg. Innen fagforeningene, hvor medlemskap er av faglig og økonomisk betydning for den enkelte, vil et vedtak om eksklusjon kunne bli underkjent av domstolene på grunnlag av vesentlige saksbehandlingsfeil, eller fordi det er et åpenbart misforhold til stede mellom det vedkommende kritiseres for, og vedtaket om eksklusjon.

Eksklusjon kan også forekomme internasjonalt, for eksempel ved at en organisasjon som har stater som medlemmer, vedtar å ekskludere en av statene fordi staten bryter med viktige prinsipper i avtalen.

Ordet eksklusjon brukes også i ikke-juridisk sammenheng, for eksempel om sosial eksklusjon.