Faktisitet kan kort forstås som det man tross alt kan si om noen fra et ytre perspektiv: Man er nødvendigvis født et eller annet sted, i en bestemt tidsalder, med en gitt kropp og så videre. Men slike fakta innebærer ikke nødvendigvis noen betydning i seg selv, ifølge blant annet den franske eksistensfilosofen Simone de Beauvoir (1908–1986). Ethvert utsagn om noen er noe en gitt person må ta stilling til og handle fritt ut fra. Dette gjelder både for utsagn fra de vitenskapene som befatter seg med mennesket, som biologi, psykologi og sosiologi, og for den typen «personlig historie» som man opparbeider seg i løpet av livet, ifølge de Beauvoir.
De fleste eksistensfilosofer vil hevde at dersom man tar faktisiteten for alvorlig og innretter sitt liv slik at man i så stor grad som mulig lever i overensstemmelse med forestillingen om «hvordan jeg er», så faller man inn i en eksistensmodus som kalles inautentisitet eller ond tro. Hvis man for eksempel hevder at mennesket er grunnleggende egoistisk eller at man selv er en uhelbredelig optimist, og deretter alltid handler i tråd med denne overbevisningen på en slik måte at man allerede på forhånd utelukker alle muligheter for å handle på en annen måte, så er man inautentisk. Det samme gjelder for vagere og/eller uuttalte varianter av en forestilt faktisitet. Et eksempel er tilbøyeligheten til å gå opp i den anonyme masseværen til et «man»: Uten å noensinne reflektere eller foreta genuine valg, lever man bare livet slik man gjør; man får seg en utdannelse, jobb, stasjonsvogn, barn og så videre.
Slik kommer eksistensfilosofien til å betone handlingslivet og den enkeltes bevisstgjorte og reflekterte holdning til seg selv og andre, og dette viser også videre til den sentrale «normen» i eksistensfilosofisk tenkning, nemlig autentisitet. I dagligtale forstås et autentisk liv lett som et liv hvor man i så stor grad som mulig «er seg selv», men her må dette ses i sammenheng med det overordnede prinsippet om at eksistensen går forut for essensen. Det å være seg selv – å være autentisk – i eksistensfilosofisk forstand, er heller det samme som å leve i overensstemmelse med friheten. Man må ta konsekvensene av at man ikke i utgangspunktet er noe og møte verden med en eksistensiell oppriktighet som til tider kan være både tung og vanskelig å bære.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.