døgn

På grunn av Jordens elliptiske bane rundt Sola varierer døgnets lengde gjennom året. Vi skiller derfor mellom den sanne sol, som viser til Solas virkelige posisjon på himmelkulen, og middelsol, der man antar at Sola beveger seg med jevn hastighet over himmelkulen gjennom året.

Et sant soldøgn er tiden det tar fra den sanne sol står i sin laveste posisjon på himmelen til den igjen er på sitt laveste. Mer presist sier vi at det sanne soldøgnet er tiden mellom to på hverandre følgende nedre kulminasjoner av den sanne sol.

Lengden av et sant soldøgn varierer i løpet av året. Det lengste sanne soldøgn er omtrent 52 sekunder lengre enn det korteste. Derfor har man innført et middelsoldøgn som er tiden mellom to på hverandre følgende nedre kulminasjoner av middelsola.

Stjernedøgn og siderisk døgn tar utgangspunkt i posisjonene til stjernene istedenfor Sola. Sola flytter seg tilsynelatende omtrent én grad østover på himmelkulen hvert døgn. Derfor er et stjernedøgnet og det sideriske døgnet omtrent 3 minutter og 56 sekunder kortere enn middelsoldøgnet.

Stjernedøgnet tar utgangspunkt i vårjevndøgnspunktet. Et stjernedøgn er tiden mellom to på hverandre følgende øvre kulminasjoner av vårjevndøgnspunktet.

Det sideriske døgnet er definert ved Jordens rotasjonstid i forhold til et fast punkt på himmelen. På grunn av Jordas presesjon forskyves vårjevndøgnspunktets noe hvert år. Derfor er stjernedøgnet 0,009 sekunder kortere enn det sideriske døgnet.