Valentinian 1.

Valentinian 1. var romersk keiser i perioden 364–375. Han ble valgt som keiser av hærførere og senatorer som den fremste til å overta tronen da det med Julians død ikke lenger var klare arvinger etter det konstantinske dynastiet og den selvutnevnte Jovian også var død. En siste utfordrer med et visst slektskap til Konstantin var Procopius, som ikke fikk tilstrekkelig støtte og ble nedkjempet i 366. Dermed kunne Valentinian etablere et nytt keiserdynasti.

Valentinian valgte sin bror Valens som medkeiser og overlot den østlige delen av riket til hans makt, mens han selv regjerte i de vestlige delene av riket. Valentinian sikret grensen i nord og fikk slått ned opprør i Britannia og Nord-Afrika. Han var en dugelig administrator og drev en tolerant religionspolitikk, selv om han var aktiv kristen. Kildene hevder imidlertid at han var oppfarende og ukultivert, og at han ble upopulær i senatskretser da han fikk folk henrettet etter vage anklager. Han utnevnte sin åtteårige sønn Gratian som augustus i 367 og dermed medkeiser. Valentinian døde i 375, ifølge Ammianus Marcellinus av slag påført av sinne over at noen kranglet under en audiens.