Tanum kirke

Tanum kirke ligger i Vestre Bærum, på kanten av et platå sammen med Tanum-gårdene, der det er vid utsikt utover Bærum og indre del av Oslofjorden. På midten av 1800-tallet sto kirken i fare for å bli revet og erstattet av en ny kirke på samme tomt. I stedet ble det bygget en ny kirke på Bryn lenger øst i Bærum, og Tanum kirke ble stående urørt og ubrukt. Etter hvert ble den brukt til sommergudstjenster, og kommunen bestemte seg for å restaurere kirken. Dette ble gjort tidlig på 1900-tallet, med en helt annen holdning enn de «restaureringer» mange kirker ble utsatt for på 1800-tallet. Disse var heller brutale moderniseringer, der alt som var nyere enn reformasjonen helst skulle kastes ut.

Den nye holdningen var at alle tidsaldere var likeverdige, og bygninger skulle repareres, ikke restaureres «til døde». Tanum kirke har derfor fått beholde sitt rike inventar, og har vært et populært motiv for mange kunstnere. Særlig er Harriet Backers malerier godt kjent, for eksempel «Altergang i Tanum kirke».

Tanum kirke hadde gjennom et par hundre år en sterk tilknytning til Bærums Verk og arbeidsstokken der, og særlig familien Krefting som eide verket. Tidlig på 1700-tallet var kirken blitt for liten, og den ble utvidet ved at skipet ble forlenget åtte meter mot vest. På nordsiden av koret bygget familien Krefting i 1674 et sakristi med gravkammer under. Dette ble imidlertid snart for lite, og i 1713 ble et større gravkapell bygget på nordsiden av skipet, vegg i vegg med sakristiet. Til sammen hviler ennå nesten 40 medlemmer av familien i disse to gravkamrene, som i høy grad er med på å gi kirken dens alderdommelige atmosfære og spesielle utseende.

Kirken besto i sin opprinnelige utførelse av skip og kor. Skipets utvendige mål i middelalderen var 12,3 × 9,3 meter. Det har en bevart portal midt på sørveggen og hadde trolig også en vestportal. Koret måler 6,3 × 7,0 meter og har en sørportal. Begge de to bevarte portalene er enkle og rundbuede, og har på utsiden en inntrapping (recess), og enkle vederlagssteiner for buen. Alle vinduene er utvidet på 1600- og 1700-tallet.

Kirken har bevart mer av sitt middelalderske inventar enn de fleste kirker. Det eldste er et romansk krusifiks fra andre halvdel av 1100-tallet som nå henger i sidealternisjen bak prekestolen. Det er svært medtatt og mangler blant annet armene, men er likevel svært sjeldent. I denne alternisjen er det også funnet middelalderske kalkmalerier. I kirken står også en utskåret Madonna med barnet fra rundt år 1200 i senromansk stil. En tredje skulptur er en stående kvinne, trolig Maria fra en korsfestelsesgruppe.

På skipets østvegg er det også avdekket rester av en stor kalkmaleriutsmykning fra 1300-tallet. Midt over korbuen er malt en korsfestelsesgruppe, og på hver side en gotisk gavl som omrammet sidealtrene.

Midt på det gamle skipets tak står en firkantet takrytter med åttekantet spir, bygget i 1625 av den kjente «Christoffer Thornebøger», som også bygget tårnet i Enebakk kirke.

• kirke
• Tanum
• Oslo bispedømme