Polarstjernen

Polarstjernen slik man finner den med utgangspunkt i Karlsvogna.

Av /Store norske leksikon ※.
Kolurer
Polarstjernen befinner seg ved nordlig himmelpol og er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Lille bjørn.

Polarstjernen er kallenavnet til stjernen α Ursae Minoris. Det er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Lille bjørn (Ursa Minor).

Faktaboks

Uttale
polˈarstjernen
Etymologi
latin stella polāris, ‘polstjerne’
Også kjent som

α Ursae Minoris, Nordstjernen, Polaris, nordsamisk: Boahji

Posisjon

Polarstjernen er den stjernen som for tiden ligger nærmest himmelens nordpol, og er derfor en polstjerne. På grunn av presesjonen endres himmelpolens posisjon. Polarstjernen ligger nå 55ʹ (bueminutter) fra polen, og avstanden vil minke til 28ʹ for så å øke igjen. Om 5300 år vil Alderamin være en polstjerne, og om cirka 12 000 år vil Vega være det samme.

Egenskaper

Polarstjernen er en variabel kjempestjerne av typen kefeide. Den har gjennomsnittlig størrelsesklasse på 1,98 med amplitude 0,1. Lysstyrken svinger med en periode på 3,97 døgn. Polarstjernen har spektralklasse F7 og lyser med en gulhvit farge.

Polarstjernen er i virkeligheten et spektroskopisk trippelstjernesystem. Den mest lyssterke av stjernene kalles Polaris A. Den andre stjernen, Polaris B (størrelsesklasse 9,2 i avstand 18ʹʹ), kan lett sees gjennom selv mindre teleskop, mens den tredje stjernen er uhyre vanskelig å se. Dette skyldes både at den kretser meget tett på Polaris A og at den er mer lyssvak.

Polarstjernens avstand fra Jorden er rundt 385 lysår.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg