London-krefter er i kjemi tiltrekningskrefter mellom upolare molekyl, forårsaka av tilfeldig ubalanse i elektronfordelinga inne i molekyl.
Faktaboks
- Uttale
-
l'åndån-krefte(r)
- Etymologi
-
etter Fritz London
- Også kjent som
- dispersjonskrefter, London-bindinger, van der Waals-bindinger (i snever forstand)
Når en slik ubalanse skjer vil et molekyl få ei side med svak positiv ladning (færre elektroner enn vanlig) og ei side med svak negativ ladning (flere elektroner enn vanlig). Når slike tilfeldige ubalanser oppstår i flere molekyl samtidig, vil ei svak positiv ladning i ett molekyl tiltrekke seg ei svak negativ ladning i et annet molekyl. På denne måten vil upolare molekyl holdes sammen, selv om det ikke er permanente tiltrekningskrefter mellom molekylene.
Dette kalles London-krefter eller London-binding (noen bruker begrepet van der Waals-binding). London-kreftene er meget svake mellom små atomer og partikler (dette er blant annet grunnen til de lave kokepunktene for heksan og CO 2), men øker med molekylets størrelse og gir styrke til mange polymerer.
London-krefter og tiltrekningskrefter mellom polare molekyler (dipol-dipol-binding og hydrogenbinding) omtales som van der Waals-krefter av IUPAC.
London-krefter er oppkalt etter tysk-amerikaneren Fritz London (1900–1954), som først beskrev mekanismen i 1930.
Kommentarer (2)
skrev Einar Skarstad Egeland
Jeg vet at ulike lærebøker bruker ulike navn på de ulike fenomenene, men slik van der Waals-krefter er beskrevet i den artikkelen som er lenka til, så er Londonkrefter og van der Waals-krefter samme fenomen, bare ulike navn.
van der Waals-krefter som fellesbetegnelse for hydrogenbinding, dipoldipolbinding og tiltrekning mellom tilfeldige dipoler, slik det står i denne artikkelen (Londonkrefter) – dette stemmer med enkelte lærebøker, men ikke med artikkelen om van der Waals-bindinger som lenka går til.
svarte Einar Skarstad Egeland
Oppdatert artikkel etter IUPACs begrepsbruk (IUPAC "Golden book").
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.