Lee Konitz

Lee Konitz var en amerikansk jazzsaksofonist.

Han ble kjent mot slutten av 1940-årene gjennom sin solistrolle i Claude Thornhills storband, innspillinger med Miles Davis som senere fikk betegnelsen Birth of the Cool, og medvirkning i grupper ledet av pianisten Lennie Tristano. Sistnevnte gruppe skapte en intellektuell, kjølig spillestil, og arbeidet med «fri» improvisasjon lenge før dette ble aktuelt i 1960-årene.

Konitz spilte senere en periode med Stan Kentons orkester, men har ellers ledet egne grupper (i 1975–1981 i form av en nonett) eller fremtrådt som solist. Fra cirka 1960 utviklet han seg stilistisk til en noe mindre «kjølig» spillestil, men beholdt samtidig sitt oppfinnsomme, harmonisk avanserte preg. Konitz er en av de få altsaksofonistene av sin generasjon som utviklet en personlig stil uten innflytelse fra Charlie Parker. I 1992 ble han tildelt den prestisjetunge danske JazzPar-prisen.

Av album kan nevnes Subconscious-Lee (1955, innspilt i 1949-1950), Oleo (1975), Zounds (1990), Three Guys (1999, med Steve Swallow og Paul Motian) og One Day with Lee (2004).