Joseph Lister

Joseph Lister var en engelsk kirurg som innførte antiseptiske metoder ved operasjoner og sårbehandling, og bidro med det til sterk reduksjon av mortalitet ved kirurgiske inngrep.

Han vokste opp i en velstående kvekerfamilie. Faren var en vinhandler og en konstruktør av mikroskoper som ble innvalgt i Royal Society. Unge Joseph hadde kunstneriske anlegg, men valgte å studere medisin i London 1846-52. Året etter ble han ansatt som assistentlege hos den berømte Edinburgh-kirurgen James Syme, som i 1854 ble hans svigerfar. I 1855 ble Lister dosent i kirurgi, og året etter ble han tilbudt en stilling i Glasgow. Han valgte likevel å flytte tilbake til Edinburgh da han fikk overta Symes professorat i 1869. Her ble han til 1877, da han ble tilbudt kirurgi-professoratet ved det ansette King's College i London. Denne stillingen hadde han til 1893, da hustruen døde og Lister trakk seg tilbake. Resten av livet var han plaget av depresjon og religiøse grublerier.

Fra 1891 var han leder av British Institute of Preventive Medicine, tilsvarende Pasteur-instituttet i Paris, som senere ble omdøpt til Lister Institute.

Allerede mens Lister arbeidet i Edinburgh var han bekymret over den høye dødeligheten etter kirurgiske inngrep. Han undret seg over forskjellen mellom ordinære og åpne/kompliserte brudd, og kom til at sepsis skyldtes noen små partikler i lufta. Han hadde allerede arbeidet langs dette sporet en tid da han første gang leste arbeidene til Louis Pasteur, som beskrev bakterier som levende partikler som ble overført gjennom luft og ved berøring, og som var årsaken til den høye dødeligheten. Lister begynte da å anvende spray av 5 prosent karbolsyreoppløsning (fenol) som desinfeksjonsmiddel under operasjoner – også på hender, kirurgiske instrumenter og suturmateriale. Dette var et stoff han visste var brukt for å løse problemet med stinkende kloakkrør, rett og slett ved å helle karbolsyre i dem. Lister publiserte sin første artikkel om denne behandlingen i tidsskriftet Lancet i 1867 – et år som regnes som starten på «antiseptikken», som han kalte behandlingen.

På tross av Listers resultater – dødeligheten sank til tiendeparten i perioder – tok det likevel tid før metoden ble akseptert i medisinske kretser, ikke minst på grunn av bivirkninger, slik som karbolsyrens hudirriterende effekt. Stoffet ble senere erstattet med andre desinfeksjonsmetoder. For sin innsats ble Lister adlet, først som Baronet (1883), siden som Baron (1897).