Jørgen Bjelke var en norsk offiser. Han var en av de sentrale personene i oppbyggingen av den norske hæren, og deltok i flere av de mange krigene Danmark-Norge førte mot Sverige på midten av 1600-tallet. Bjelkefeiden (1658–1660) er oppkalt etter ham.
Jørgen Bjelke
Faktaboks
Jørgen Bjelke
- Født
- 2. juni 1621, Elingård i Onsøy (nå Fredrikstad), Østfold
- Død
- 17. juni 1696, Avindsøgaard øst for Kalundborg, Danmark
- Virke
- Offiser, lensherre og embetsmann
- Familie
-
Foreldre: Norges rikes kansler Jens Ågessøn Bjelke (1580–1659) og Sophie Brockenhuus (1587–1656).
Gift 18.6.1661 med Magdalene Sibylle Gersdorff (19.2.1643–5.10.1685), datter av rikshovmester Joachim Gersdorff (1611–61) og Øllegaard Huitfeldt (1622–55).
Jørgen Bjelke. Portrett malt av Karel van Mander. Frederiksborg, Danmark.
Bakgrunn
Bjelke ble født på Elingård i Smålenene (Østfold) som sønn av Jens Bjelke og Sophie Brockenhuus. Han ble utdannet ved universitetet i Leyden (Leiden) i dagens Nederland.
Kriger
Bjelke deltok som kaptein i Hannibalfeiden i 1644–1645, deretter i keiserlig tjeneste i kampene mot svenskene i Tyskland. Etter freden i Westfalen kom Bjelke til Norge, hvor han ble lensherre over Idd og Marker, siden over Agdesiden (Agder) og Bratsberg len. Ved krigsutbruddet i 1657 (Krabbekrigen) ble han utnevnt til norsk generalkrigskommissarius og øverstkommanderende nordenfjells, med særlig oppgave å ta tilbake Jämtland og Härjedalen, noe som også lyktes.
Ved det nye krigsutbruddet i 1658 (Bjelkefeiden) var Bjelke kommanderende general i Norge, og hadde sin operasjonsplan vel forberedt: offensiv nordafjells og defensiv sønnafjells. Det lyktes de norske styrkene å gjenerobre Trondhjems len, som hadde blitt overgitt til svenskene etter Krabbekrigen. Selv førte Bjelke overkommandoen i Halden, hvor han klarte å slå tilbake to svenske angrep etter glimrende ledelse av de norske styrker, og foretok også to innfall i Bohuslän. Det er vanlig oppfatning at det var takket være hans innsats at Norges rikes enhet ble bevart.
Politikk
Ved innføringen av eneveldet i 1660 ble Bjelke riksråd og medlem av flere kollegier, men fikk ikke oppfylt sitt ønske om å bli kommanderende general i Norge. Han klarte aldri å vinne Frederik 3s fulle tillit, noe hans selvbevissthet og fritalenhet utvilsomt har bidratt til. Som venn av Christian 5s rådgiver Peder Griffenfeld ble Bjelke trukket med i dennes fall, og fikk etter hvert avskjed fra sine høye stillinger, blant annet som stattholder på Sjælland og kommandant i København.
Bjelke var opprinnelig en meget rik mann. Han hadde blant annet store jordeiendommer i Norge, men hans økonomiske stilling ble etter hvert sterkt svekket, ikke minst på grunn av hans store lån til kronen, og han døde som en fattig mann.
Jørgen Bjelkes selvbiografi (utgitt av J. A. Fridericia i 1890) er et utpreget forsvarsskrift, men gir interessante bidrag til forståelsen av en sammensatt og betydelig personlighet.
Kommentarer (1)
skrev Odd-Egil Auran
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.