I moderne tid har Irak særlig utmerket seg innen lyrikken. Ma'ruf al-Rusafi (1875–1945) og Jamil Sidqi al-Zahawi (1863–1936) bidro til å fornye den tradisjonelle diktformen både formelt og innholdsmessig og var talerør for nasjonalisme, sosiale reformer og moderne vitenskap. I Sør- og Midt-Irak, med overveiende sjia-muslimsk befolkning, fremstod en egen poetisk retning preget av tankegods fra sjia-islam, men også her med sterkt samfunnsmessig engasjement. Blant disse ruver Muhammad Mahdi al-Jawahiri (1900–1997). Etter andre verdenskrig brøt to unge irakere ny grunn i arabisk poesi: Nazik al-Mala'ika (1923 - 2007) og Badr Shakir al-Sayyab (1926–1964) innledet en bevegelse for frie vers, som igjen ble utgangspunkt for modernismen i arabisk litteratur.
I prosaen er Dhu al-Nun Ayyub (1908–1988) fremtredende i den eldre generasjonen. Hans mest kjente roman Dr. Ismail og novellesamlingen Babels tårn inneholder skarpe angrep på byråkrati og korrupsjon og skildrer de intellektuelles kår. Han har også talt fattige landsbyfolks og kvinnenes sak i sine verk. Fremstående novelleforfattere er Abd al-Malik Nuri (1921-1992?) med sine realistiske folkeskildringer, Fuad al-Takarli (1927-2008), som særlig kretser rundt temaet seksualitet og vold, og Muhammad Khudayyir (født 1942) med gripende historier fra sumpområdene i det sørlige Irak.
Blant de yngre forfatterne kan for eksempel Salima Saleh (født 1942), Abdel Khaliq al-Rikabi (født 1946), Inaam Kachachi (født 1952), Dunya Mikhail (født 1965), Sinan Antoon (født 1967), Hassan Blasim (født 1973), Ahmed Saadawi (født 1973), Ali Bader (født 1979), Hawra al-Nadawi (født 1984) og Shahad Al Rawi (født 1986) nevnes.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.